Salten prestegjeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bodin kirke

Salten prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Saltens Provsti i Nidaros bispedømme. Det omfattet sogn i datidens Nordlands Amt (Nordland), og hovedkirken var Bodin kirke.

Salten prestegjeld opphørte og ble delt i 1770, ved at (det gjenværende) Bodø prestegjeld, sammen med Folden, Saltdalen og Skjerstad ble egne sognekall.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Boðinjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Bodin antas å ha blitt hovedsogn i Salten prestegjeld i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I 1567 bestod Salthenns prestegield av Skjerstad, Bodøm og Ffolle fjerdinger.[4][5]. I Reformatsen 1589 hadde Salten prestegjeld tre kirker og et korshus betjent av tre prester. Sognepresten betjente Bodin hovedkirke, en kapellan betjente Skjerstad kirke, og den tredje var residerende kapellan til Rørstad kirke og Kjerringøy korshus.[6][7]

Ved kgl.res. av 21. desember 1650 blev det efter Almuens Ansøgning tilladt den, selv at lønne sig en Præst [i Saltdal], som et residerende Capellani under [Salten]. Det vidløftige Salten prestegjeld ble ved kgl.res. av 8. juni 1770 delt og de tre residerende kapellaniene i prestegjeldet omgjort til pastorater. Derved ble de tre utskilt som egne sognekall, mens Bodin var eneste gjenstående kirkesogn. Delingen i nye sognekall:[8][9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 199. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ Indrebø, Gustav (1935). Fjordung. [s.n.] s. 38. 
  5. ^ Fladby, Rolf (1978). Hvordan Nord-Norge ble styrt. Univ.forl. s. 23. ISBN 8200017923. 
  6. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  7. ^ Skånlund, Einar B. (1933). Saltamålet. Aschehoug. s. 9. 
  8. ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 114,129. 
  9. ^ Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no