Hopp til innhold

S.I. Padmavati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
S.I. Padmavati
Født20. juni 1917[1]Rediger på Wikidata
Myanmar
Død29. aug. 2020Rediger på Wikidata (103 år)
New Delhi
BeskjeftigelseLege Rediger på Wikidata
Utdannet vedJohns Hopkins University
Harvard Medical School
NasjonalitetIndia
Britisk India
Unionen India (1947–)
UtmerkelserPadma Bhushan
Padma Vibhushan

Sivaramakrishna Iyer Padmavati, kjent som dr. S.I. Padmavati eller dr. S. Padmavati, (født 20. juni 1917 i Britisk Burma, død 29. august 2020 i New Delhi i India) var en burmesiskfødt indisk kardiolog.

Hun ble Indias første kvinnelige kardiolog i 1954.[2] Hun var direktør for National Heart Institute i Delhi og grunnlegger av og president for All India Heart Foundation.[3][4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Padmavati var datter av en skrankeadvokat i Burma (Myanmar). Hun hadde tre brødre og to søstre.[5]

Utdannelse, virke i utlandet

[rediger | rediger kilde]

Hun fikk MBBS-graden fra Rangoon Medical College i Rangoon og flyttet senere til London i 1949, der hun fikk FRCP fra Royal College of Physicians, fulgt av FRCPE fra Royal College of Physicians of Edinburgh. Mens hun var i Storbritannia arbeidet hun ved National Heart Hospital, National Chest Hospital og ved National Hospital ved Queen Square i London.[6]

Padmavati tok et tre måneder langt kardiologikurs ved et sykehus i Sverige.[7] Hun fikk et fellowship ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore (del av Johns Hopkins University) i USA. Der studerte hun under kardiologen Helen Taussig. I 1952 fortsatte hun ved Harvard Medical School (Harvard University), der hun studerte under Paul Dudley White, en pionér innen moderne kardiologi.[5][8]

Padmavati mottok Indias nest høyeste hedersbevisning for sivile, Padma Vibhushan, i 1992.[9] Padmavati var innvalgt fellow i National Academy of Medical Sciences.[10]

Karriere i India

[rediger | rediger kilde]

Tilbake i India begynte hun i 1953 som foreleser ved Lady Hardinge Medical College i Delhi, der hun åpnet en kardiologisk klinikk. I 1954 var hun blant de første få kvinnelige kardiologene i India. Hun ble eksaminator ved Medical Council of India, og startet den første kardilogiske doktorgradsutdannelse i India.[11] Hun grunnla All India Heart Foundation (AIHF) i 1962, sammen med en gruppe leger og med forretningsmannen Ashok Jain fra Bennett, Coleman & Co. Ltd.[12][13]

Hun begynte ved Maulana Azad Medical College i Delhi i 1967, og ble tildelt Padma Bhushan av den indiske regjering samme år. Hun etablerte en av de første kardiologiavdelinger, ved G.B. Pant Hospital, på collegets campus. Hun var generalsekretær for 5. World Congress of Cardiology i New Delhi i 1966.[14]

På 1970-tallet var hun hovedadministrator av tre større institusjoner samtidig: Maulana Azad Medical College, Lok Nayak Hospital og G.B.Pant Hospital. Hun gikk av som direktør (rektor) for Maulana Azad Medical college i 1978.[15]

Som pensjonist etablerte hun National Heart Institute (NHI) under AIHF i South Delhi i 1981, og det utvidet sin virksomhet kraftig til tertiary patient care, forskning og folkehelse, og der fortsatte hun å virke.[12]

Padmavati ble fellow av European Society of Cardiology i 2007, da hun var nitti år gammel, og ble dermed den eldste fellow av ESC.[16]

Padmavati døde den 29. august 2020 av covid-19 på National Heart Institute i New Delhi i en alder av 103 år.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ lhmc-hosp.gov.in[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Feature — Against the Tide: Been there, done that». Express Healthcare (Indian Express). Mars 2007. Arkivert fra originalen 22. november 2010. Besøkt 31. august 2020. 
  3. ^ Expert Profile: Dr S Padmavati Arkivert 14. juli 2011 hos Wayback Machine. NDTV.
  4. ^ WHO Collaborating Centres in India: Non-Communicable Diseases & Mental Health Arkivert 12. juni 2010 hos Wayback Machine. Arkivert 2010-06-12 hos Wayback Machine WHO India.
  5. ^ a b «Matters Of Heart». The Financial Express (engelsk). 29. september 2002. Arkivert fra originalen 1. september 2020. Besøkt 31. august 2020. 
  6. ^ «Eminent Cardiologist Dr S Padmavati Dies Of COVID-19 At 103». NDTV.com. Arkivert fra originalen 31. august 2020. Besøkt 31. august 2020. 
  7. ^ Prominent doctors honoured with the Wockhardt Medical Excellence Awards Arkivert 11. juni 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-06-11 hos Wayback Machine 17. februar 2003.
  8. ^ Development of Cardiac surgery in India Arkivert 14. juli 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-07-14 hos Wayback Machine
  9. ^ «Padma Awards». Ministry of Communications and Information Technology. 
  10. ^ «List of Fellows — NAMS» (PDF). National Academy of Medical Sciences. 2016. Besøkt 19. mars 2016. 
  11. ^ «‘Awareness on cardiac health vital’». The Hindu. 24. desember 2009. Arkivert fra originalen 28. desember 2009. Besøkt 1. september 2020. 
  12. ^ a b Aug 31, TNN / Updated:; 2020; Ist, 09:30. «SI Padmavati: India’s 1st female cardiologist dies of Covid at 103 | India News - Times of India». The Times of India (engelsk). Arkivert fra originalen 31. august 2020. Besøkt 31. august 2020. 
  13. ^ Aug 31, Dr O. P. Yadava / Updated:; 2020; Ist, 06:30. «The heart doctor with a big heart passes away | India News - Times of India». The Times of India (engelsk). Arkivert fra originalen 1. september 2020. Besøkt 31. august 2020. 
  14. ^ «Fifth World Congress of Cardiology» (PDF). British Medical Journal. Arkivert (PDF) fra originalen 26. april 2019. Besøkt 30. august 2020. 
  15. ^ National Award winners Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-07-21 hos Wayback Machine Maulana Azad Medical College website.
  16. ^ «A Centenarian Fellow». www.escardio.org. Arkivert fra originalen 1. september 2020. Besøkt 31. august 2020.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. september 2020. Besøkt 1. september 2020. 
  17. ^ Eminent cardiologist Dr Padmavati dies at 103 of COVID-19