Sükrü Kaya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sükrü Kaya
Mehmet Şükrü Kaya.jpg
Født9. mars 1883
Kos
Død10. januar 1959 (75 år)
Istanbul
Utdannet ved Galatasaray Lisesi, Universitetet i Paris, Sorbonne
Beskjeftigelse Diplomat, politiker, agriculture minister (1924–1924), oversetter
Parti Det republikanske folkepartiet
Nasjonalitet Tyrkia
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Şükrü Kaya (født 1882 i İstanköy i Det osmanske rike[1] (Kos/Hellas), død 10. januar 1959 i İstanbul) var en osmansk embedsmann og tyrkisk politiker. I 1915–1916 var han med på å administrere forfølgelsen av armenerne.

Han var innenriksminister i mange år, og også utenriksminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han gikk på folkeskole og middelskole i İstanköy (nå Kos). Gymnasiet tok han i Midilli (nå Lésvos). Senere fortsatte han på Galatasaray Sultanisi. I 1908 absolverte Kaya rettsskolen og dro til Paris. Der tok han videreutdannelse i rettsvitenskap, og vendte så tilbake til Tyrkia.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han begynte som sekretær i det osmanske utenriksministerium. Senere ble han forvaltningsinspektør og generaldirektør for aşirets (stammer) og migranter. Kaya virket som forvaltningsdirektør i Anatolia og senere i Irak. Dette forvaltningsorganet hadde hovedansvaret for å organiserer deportasjoner under det som senere er blitt kjent som folkemordet på armenerne.

I september 1915 ble Kaya sendt til Aleppo, som var en viktig mellomstasjon langs noen av deportasjonsrutene inn mot Den syriske ørken.[2] Şükrü ble også satt til å administrere konsentrasjonsleirene i Syria for armenske forviste. For å håndtere den store tilstrømning av armenere hit, bestemte Şükrü at et visst antall armenere skulle las i fred. Men når dette antallet ble overskredet, skulle de evakueres fra leirene for deretter å drepes.[3] Şükrü ytret seg slik:[3]

Den endelige løsning er termineringen av den armenske rase. De stadige sammenstøtene mellom armenere og muslimer har nå kommet til sitt siste stadium. Den svakere part vil bli knust.

Deretter lot han arbeidet hvile, og dro til İzmir. For en tid var han lærer ved Buca Sultanisi. Etter Mudros-våpenhvilen virket Kaya i İzmir «Selskapet for forsvar og rettigheter»s utenriksavdeling. Grunnet denne virksomhet ble han arrestert av den britiske okkupasjonsmakt og innesperret i Bekirağafengselet i Istanbul. Etter at britene okkuperte Istanbul ble han skipet ut til Malta. Derfra klarte han å flykte til det europeiske fastland.

Etter en tid i Italia og Tyskland kom Kaya seg til Anatolia og deltok i den tyrkiske frigjøringskrig.

Han var rådgiver for den tyrkiske delegasjon under den første Lausanne-konferansen. Mens han fortsatt oppholdt seg i Lausanne, ble han valgt til borgermester i İzmir.

Kaya var i den store tyrkiske nasjonalforsamlings II. legislaturperiode representant for provinsen Menteşe. I III., IV. og V. legislaturperiode representerte han provinsen Muğla.

I İsmet Paşas regjering var han landbruksminister. I Fethi Beys regjering ble han utenriksminister.Etter at regjeringen fratrådte, mistet han sin post.

I den 4. İnönü-regjering ble Kaya innenriksminister, og i alle regjeringer fra 1927 til 1938 var han innenriksminister. Kaya var også generalsekretær for Cumhuriyet Halk Partisi.

Etter Atatürks død ble İsmet İnönü valgt til landets president. İsmet İnönü forlangte av ministerpresident Celâl Bayar at innenriksminister Şükrü Kaya og utenriksminister Tevfik Rüştü Aras skulle tre tilbake. Dermed måtte Kaya i november 1938 forlate sin regjeringspost.

Ved siden av politikken drev Kaya også på med oversettelser. Han skrev også en spalte for avisen Cumhuriyet.

Verker oversatt av Kaya[rediger | rediger kilde]

  • Daniel Defoe: Robinson Crusoe (1923: «Robinson Crusoe»)
  • Henri Béraud: Le Martyre de l'obèse (1924: «Şişko»)
  • Charles Rist og Charles Gide: Histoire des doctrines économiques depuis les physiocrates jusqu'à nos jours (1927: «Fizyokratlardan Günümüze Kadar iktisadi mezhepler tarihi»)
  • Albert Mathiez: La Révolution française (1950: «Fransız İhtilali»)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2015-05-21. Besøkt 25. april 2015. 
  2. ^ Dündar, Fuat (2010). Crime of numbers the role of statistics in the Armenian question (1878-1918). New Brunswick, NJ: Transaction. s. 113-4. ISBN 1412843413. 
  3. ^ a b Polatel, Mehmet (27. mars 2015). «Social engineer: Şükrü Kaya». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]