Sørgemygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sørgemygg
En sørgemygg fossilisert i rav. Denne familien finnes ofte som ravfossiler.
En sørgemygg fossilisert i rav. Denne familien finnes ofte som ravfossiler.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sciaridae
Norsk(e) navn: sørgemygg,
hærmygg
Hører til: mygg,
tovinger,
vingede insekter
Antall arter: over 3000
Habitat: larvene lever i jord og dødt plantemateriale
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Sørgemygg (Sciaridae), også kalt hærmygg, er en nokså stor familie av små, mørkfargede mygg som er meget vanlige i fuktige skogsmiljøer. Larvene lever av sopp. Hos noen arter kan larvene vandre i svære flokker, derav navnet hærmygg. Det er beskrevet over 3000 arter sørgemygg, men finnes helt sikkert mange flere. I Norge er gruppen svært dårlig undersøkt men det er registrert omtrent 70 arter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vingens årenett, legg merke til den avrundede gaffelen midt i vingen
En sørgemygg

Sørgemyggene er en nokså enhetlig gruppe utseendemessig. De aller fleste artene er mørke på farge, svarte eller mørkebrune. Hodet er lite, med fasettøyne som vanligvis møtes i en smal bro over antennefestet. I pannen har de tre punktøyne (ocelli). Antennene er lange og tynne, med 16 klart skilte ledd. Munndelene er lite utviklet. Kroppen er mørk og lite hårete. Vingene er temmelig brede, som oftest røykfargede, med en karakteristisk avrundet gaffel midt i vingen. Noen arter mangler vinger. Beina er slanke, hoftene er lange men ikke så lange som hos soppmyggene, og leggene (tibiae) har tydelige sporer. Larvene er sylindriske, hvite og glinsende, med en tydelig avsatt, mørk hodekapsel.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene har larver som lever av sopp, men det finnes også noen som spiser plantemateriale. Noen små arter er vanlig å finne i blomsterpotter, der de trolig spiser sopphyfer. De synes ikke å gjøre noen skade på plantene. Noen arter kan gjøre skade i sjampinjong-dyrking. De fleste sørgemygg er skogsinsekter, og finnes vanligvis på skyggefulle og fuktige steder. Larvene lever gjerne i tette klynger, og kan av og til begynne å vandre en masse, de har derfor blitt kalt hærmygg. Larvene kan bevege seg i tog (hærormer) som kan bli 2-10 meter lange. Man vet ikke hvorfor de gjør dette.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

  • orden Tovinger, Diptera
    • underorden Mygg, Nematocera
      • overfamilie Sciaroidea
        • familie Sørgemygg, Sciaridae
          • Slekten Allopnyxia Freeman
          • Slekten Baeosciara Tuomikoski
          • Slekten Bradysia Winnertz – den største slekten, med rundt 250 kjente arter
          • Slekten Caenosciara Lengersdorf, 1941
          • Slekten Chaetosciara Frey
          • Slekten Corynoptera Winnertz – rundt 170 kjente arter
          • Slekten Cratyna Winnertz
          • Slekten Ctenosciara Tuomikoski
          • Slekten Epidapus Haliday
          • Slekten Keilbachia Mohrig
          • Slekten Lestremioides Frey
          • Slekten Lycoriella Frey – omtrent 80 kjente arter
          • Slekten Parapnyxia Mohrig og Mamaev
          • Slekten Pharetratula Mamaev
          • Slekten Phytosciara Frey
          • Slekten Pnyxia Johannsen
          • Slekten Pnyxiopsis Tuomikoski
          • Slekten Scatopsciara Edwards
          • Slekten Schwenckfeldina Frey
          • Slekten Sciara Meigen
            • Hærmygg, Sciara thomae (Linnaeus, 1767)
          • Slekten Scythropochroa Enderlein
          • Slekten Shigapnyxia Nakane
          • Slekten Trichosia Winnertz – omtrent 50 kjente arter
          • Slekten Xylosciara Tuomikoski
          • Slekten Zygoneura Meigen

Kilde[rediger | rediger kilde]

Menzel, F. og Mohrig, W. 1997. Family Sciaridae. Side 51-69 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Volume 2. Science Herald, Budapest.