Sørgemygg

Sørgemygg
	En sørgemygg fossilisert i rav. Denne familien finnes ofte som ravfossiler.
	Nomenklatur
	Sciaridae
	Populærnavn
	sørgemygg, ; hærmygg
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Tovinger
Underorden	Mygg
	Økologi
Antall arter	ca. 2720
Habitat	larvene lever i jord og dødt plantemateriale
Utbredelse	hele verden
	Inndelt i
	Sciara; Bradysia; Corynoptera; Lycoriella;

Sørgemygg (Sciaridae), også kalt hærmygg, er en nokså stor familie av små, mørkfargede mygg som er meget vanlige i fuktige skogsmiljøer. Larvene lever av sopp. Hos noen arter kan larvene vandre i svære flokker, derav navnet hærmygg. Det er beskrevet over 3000 arter sørgemygg, men finnes helt sikkert mange flere. I Norge er gruppen svært dårlig undersøkt, men det er registrert omtrent 70 arter.

Utseende

Sørgemyggene er en nokså enhetlig gruppe utseendemessig. De aller fleste artene er mørke på farge, svarte eller mørkebrune. Hodet er lite, med fasettøyne som vanligvis møtes i en smal bro over antennefestet. I pannen har de tre punktøyne (ocelli). Antennene er lange og tynne, med 16 klart skilte ledd. Munndelene er lite utviklet. Kroppen er mørk og lite hårete. Vingene er temmelig brede, som oftest røykfargede, med en karakteristisk avrundet gaffel midt i vingen. Noen arter mangler vinger. Beina er slanke, hoftene er lange, men ikke så lange som hos soppmyggene, og leggene (tibiae) har tydelige sporer. Larvene er sylindriske, hvite og glinsende, med en tydelig avsatt, mørk hodekapsel.

Levevis

De fleste artene har larver som lever av sopp, men det finnes også noen som spiser plantemateriale. Noen små arter er vanlig å finne i blomsterpotter, der de trolig spiser sopphyfer. De synes ikke å gjøre noen skade på plantene. Noen arter kan gjøre skade i sjampinjong-dyrking. De fleste sørgemygg er skogsinsekter, og finnes vanligvis på skyggefulle og fuktige steder. Larvene lever gjerne i tette klynger, og kan av og til begynne å vandre en masse, de har derfor blitt kalt hærmygg. Larvene kan bevege seg i tog (hærormer) som kan bli 2-10 meter lange. Man vet ikke hvorfor de gjør dette. Her i landet er det gjerne Sciara hemerobioides som opptrer slik.^[2]

Fossile arter

Sørgemygg er gjennomgående små og spinkelt bygde, og blir dermed sjelden godt bevarte som avtrykksfossiler. Imidlertid kan de være meget tallrike i rav, spesielt i baltisk rav fra eocen-tiden. Familien er kjent (men ingen arter navngitt) fra rav fra Kritt-tiden, men de aller fleste, navngitte fossile artene stammer fra tertiær.

Systematisk inndeling

Det har vist seg vanskelig å gruppere de mange slektene i denne familien i slektsgrupper, det finnes per i dag ikke noen alment anerkjent klassifikasjon av dem.

Treliste

orden Tovinger, Diptera
- underorden Mygg, Nematocera
  - overfamilie Sciaroidea
    - familie Sørgemygg, Sciaridae Billberg, 1820
      - Slekten Acuatella Mohrig, 2003
      - Slekten Aerumnosa Mohrig, 1999
      - Slekten Afrosciara Séguy, 1961
      - Slekten Allopnyxia Freeman, 1952
      - Slekten Alpinosciara Heller & Menzel, 2021
      - Slekten Amesicrium Enderlein, 1911 - én art fra Seychellene
      - Slekten Angustosciara Rudzinski, 1997 - én art fra Sør-Afrika
      - Slekten Apelmocreagris Enderlein, 1911
      - Slekten Aptanogyna Börner, 1903
      - Slekten Archicratyna Mohrig, 2005 - 4 arter
      - Slekten Austrosciara Schmitz & Mjöberg, 1924
      - Slekten Baeosciara Tuomikoski, 1960
      - Slekten Basalisciara Yang & Zhang Xuemin, 1987
      - Slekten Brachisia Yang, Zhang & Yang, 1995
      - Slekten Bradysia Winnertz, 1867 – mer enn 450 kjente arter
      - Slekten Bradysiopsis Tuomikoski, 1960
      - Slekten Caenosciara Lengersdorf, 1941
      - Slekten Camptochaeta Hippa & Vilkamaa, 1994
      - Slekten Cardosciara Shah, Heller & Huang, 2026^[3]
      - Slekten Ceratiosciara Enderlein, 1911 - én art fra Seychellene
      - Slekten Cesathrix Koçak & Hüseyinoğlu, 2008
      - Slekten Chaetosciara Frey, 1942
      - Slekten Claustropyga Hippa, Vilkamaa & Mohrig, 2003
      - Slekten Corynoptera Winnertz, 1867 – mer enn 300 kjente arter
      - Slekten Cosmosciara Frey, 1942 - 5 arter
      - Slekten Cottia Raymond, 1928
      - Slekten Cratyna Winnertz, 1867 - 138 arter
      - Slekten Ctenosciara Tuomikoski, 1960
      - Slekten Dasysciara Kieffer, 1903
      - Slekten Dichopygina Vilkamaa, Hippa & Komarova, 2004
      - Slekten Dodecasciara Edwards, 1928
      - Slekten Dolichosciara Tuomikoski, 1960 - 49 arter
      - Slekten †Eosciarites Greenwalt, 2019
      - Slekten Epidapus Haliday, 1851 - 78 arter
      - Slekten Eugnoriste Coquillett, 1896 - 5 arter
      - Slekten Euricrium Enderlein, 1911 - 20 arter
      - Slekten Eurobradysia Lengersdorf, 1930
      - Slekten Eurysciara Lengersdorf, 1927
      - Slekten Faratsiho Paulian, 1956 - én art fra Madagaskar, hører trolig ikke hjemme her, usikker plassering
      - Slekten Geosciara Kieffer, 1919
      - Slekten Gephyromma Enderlein, 1911
      - Slekten Hermapterosciara Mohrig & Mamaev, 1970
      - Slekten Hybosciara Rübsaamen, 1894
      - Slekten Hyperlasion Schmitz, 1918 - 8 arter
      - Slekten Keilbachia Mohrig, 1987
      - Slekten Leptosciara Frey, 1942
      - Slekten Leptosciarella Tuomikoski, 1960
      - Slekten Lestremioides Frey, 1942
      - Slekten Leucosciara Mohrig, 2003
      - Slekten Linana Shah & Huang, 2026
      - Slekten Lobosciara Steffan, 1969 - 5 arter
      - Slekten Lycoria Meigen, 1800
      - Slekten Lycoriella Frey, 1942– over 300 kjente arter
      - Slekten Manusciaria Yang, Zhang & Yang, 1995
      - Slekten Manzumbadoa Jaschhof & Mohrig, 2005
      - Slekten Megalosphys Enderlein, 1911
      - Slekten Merianina Frey, 1942
      - Slekten Metangela Rübsaamen, 1894
      - Slekten Moehnia Pritchard, 1960
      - Slekten Mohrigia Menzel, 1995
      - Slekten Mouffetina Frey, 1942
      - Slekten Muhabbetiola Koçak & Kemal, 2009
      - Slekten Nahua Koçak & Kemal, 2009
      - Slekten Neophnyxia Tonnoir, 1927
      - Slekten Neosciara Pettey, 1918
      - Slekten Niadina Rapp, 1946
      - Slekten Novaniarella Özdikmen & Basar, 2011
      - Slekten Odontosciara Rübsaamen, 1908
      - Slekten Orinosciara Lengersdorf, 1941
      - Slekten Ostroverkhovana Komarova, 2002
      - Slekten Paractenosciara Sasakawa, 1994
      - Slekten Parapnyxia Mohrig & Mamaev, 1970
      - Slekten Pelliciplanta Mohrig, 2004
      - Slekten Peniosciara Frey, 1942
      - Slekten Pharetratula Mamaev, 1968
      - Slekten Phorodonta Coquillett, 1910
      - Slekten Phytosciara Frey, 1942
      - Slekten Pnyxia Johannsen, 1912 - 4 arter
      - Slekten Pnyxiopalpus Vilkamaa & Hippa, 1999
      - Slekten Pnyxiopsis Tuomikoski, 1960
      - Slekten Prosciara Frey, 1942
      - Slekten Pseudoaerumnosa Rudzinski, 2006
      - Slekten Pseudoaptanogyna Vimmer, 1926
      - Slekten Pseudoepidapus Mohrig, 1982
      - Slekten Pseudolycoriella Menzel & Mohrig, 1998 - 120 arter
      - Slekten Pseudosciara Schiner, 1866
      - Slekten Pseudozygomma Mohrig, 2004
      - Slekten Pseudozygoneura Steffan, 1969
      - Slekten Psilomegalosphys Enderlein, 1911
      - Slekten Psilosciara Kieffer, 1909
      - Slekten Qisciara Yan, Zhang & Yang, 1993
      - Slekten Rhynchomegalosphys Lengersdorf, 1931 - én art fra Madagaskar
      - Slekten Rhynchosciara Rübsaamen, 1894
      - Slekten Scatopsciara Edwards, 1927 - 116 arter
      - Slekten Schwenckfeldina Frey, 1942
      - Slekten Sciara Meigen, 1803 - ca. 700 arter
        Hærmygg, Sciara thomae (Linnaeus, 1767)
      - Slekten Sciaraneura Lengersdorf, 1926
      - Slekten Sciarotricha Hippa & Vilkamaa, 2005 - én art fra Namibia
      - Slekten Scythropochroa Enderlein, 1911 - 24 arter
      - Slekten Semisciara Kjellander, 1943
      - Slekten Shiara Shah, Heller & Huang, 2026
      - Slekten Shigapnyxia Nakane, 1971
      - Slekten Starkomyia Jaschhof, 2004
      - Slekten Stenacanthella Vilkamaa & Menzel, 2019
      - Slekten †Succinosciara Mohrig & Roschmann, 1995
      - Slekten Taiwan Rudzinski, 2008
      - Slekten Tergosciara Rudzinski, 1997 - én art fra Sør-Afrika
      - Slekten Termitosciara Schmitz, 1915
      - Slekten Trichocoelina Vilkamaa & Menzel, 2019
      - Slekten Trichodapus Mohrig & Menzel, 1997
      - Slekten Trichomegalosphys Enderlein, 1911
      - Slekten Trichosciara Mohrig, 2003
      - Slekten Trichosia Winnertz, 1867 – omtrent 50 kjente arter
      - Slekten Trichosillana Rudzinski, 2005
      - Slekten Vulagisciara Evenhuis, 2007
      - Slekten Xenosciara Vilkamaa & Hippa, 2004
      - Slekten Xylosciara Tuomikoski, 1957
      - Slekten Zygomma Enderlein, 1911
      - Slekten Zygoneura Meigen, 1830

Referanser

↑ Menzel, Frank og Smith, Jane E. (2017) Sciaridae (Black Fungus Gnats). Side 557-580 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.
↑ Hansen, L.O. & Granrud, M. (2011). «Hærorm i Gudbrandsdalen». Insekt-nytt. 36 (1): 45-48. Besøkt 10. juni 2015.
↑ Shah, B., Heller, K. & Huang, J. (2026) New genera of black fungus gnats (Diptera: Sciaridae) from China―Part 2: Genus Cardiosciara Shah, Heller & Huang gen. nov. Zootaxa, 5814 (4), 550–562. https://doi.org/10.11646/zootaxa.5814.4.6

Kilder

Menzel, F. og Mohrig, W. 1997. Family Sciaridae. Side 51-69 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Volume 2. Science Herald, Budapest.