Søkelys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den amerikanske oppfinneren Thomas Alva Edisons klassiske søkelyskjerre 1915.
Amerikansk mobilt Antiluftskytssøkelys fra første verdenskrig 1918.

Et søkelys er en type lyskaster som brukes til å lyse opp og undersøke et område i mørket. Apparatet består av et stativ, en lyskilde og en reflektor som skaper en konsentrert bunt av kraftige, nesten parallelle lysstråler som kan rettes i en bestemt retning. Søkelys er som regel laget så de kan dreies i mange posisjoner.

Militær bruk av søkelys begynte på slutten av 1800-tallet da slagskip og andre store fartøyer ble utstyrt med kraftige lamper for å oppdage angripende torpedobåter. Slik konsentrert flombelysning ble anvendt i Den russisk-japanske krig i 1904–1905. Det ble også installert søkelys på kystartilleribatterier som hjelp ved angrep om natten.

Under første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Søkelys ble først anvendt i første verdenskrig til å skape «kunstig månelys» til å forbedre mulighetene for nattangrep, en praksis som ble fortsatt under annen verdenskrig. Kunstig månelys ble oppfunnet av historikeren og panserkrigsteoretikeren J.F.C. Fuller.

Under annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Søkelys ble anvendt i utstrakt grad ved forsvar mot nattlige luftangrep under annen verdenskrig. Par av søkelys plassert i en kjent avstand fra hverandre ble brukt til via triangulering å beregne hvor høyt oppe bombeflyene var, så brændrørene på luftverngranatene kunne innstilles til maksimal effekt. Hertil kom at søkelysene kunne blende bombeutløsere som brukte optiske bombesikter.

Søkelys ble leilighetsvis anvendt taktisk ved landslag. En berømt leilighet var Den røde armés anvendelse av søkelys under slaget om Berlin i april 1945. 143 søkelys ble rettet mot de tyske stillinger hen over Neisse med det formål midlertidig å blende dem under en sovjetisk offensiv. Imidlertid spredte morgentåken lyset og de angripende styrker kom til å stå i siluett, hvilket gjorde dem klart synlige for tyskerne. De sovjetiske styrker led derfor store tap og måtte utskyde deres invasjon av byen.

Søkelys fra annen verdenskrig omfatter modeller fremstilt av General Electric og Sperry Corporation. De hadde i de fleste tilfelle en 60" (152,4 cm) diameter med rhodiumbekledte parabolske speil, som reflekterte en kulbuelampe. Den høyeste effekten var 800 000 000 candela. Det ble drevet av en 15 kW generator og hadde en effektiv rekkevidde på mellom 45 og 56 km i klart tørt vær.[1]

Sivil bruk[rediger | rediger kilde]

I dag brukes søkelys blant annet ved reklame. Noen steder bruker for eksempel bilforhandlere søkelys så man over stor avstand kan se at her er en bilforretning. Tidligere var det alminnelig å bruke søkelys ved filmpremierer. De fleste kjenner det fra den lille tegnefilmen som innleder film fra 20th Century Fox, hvor man ser søkelys feie hen over himmelen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]