Solarljod
Solarljod (Sólarljóð, Solsangen) er et kristent visjonsdikt, skrevet på norrønt på Island, antagelig på 1200-tallet.[1] Tittelen bygger på at Kristus skildres som «rettferdighetens sol», og diktet nevner selv sin egen tittel i nest siste strofe.
Innhold[rediger | rediger kilde]
Diktet består av 82 strofer og er skrevet i verseformen ljodahått, som også brukes blant annet i Håvamål. Noen få håndskrifter har en versjon med 83 strofer. Diktet skildrer en død manns henvendelse til sin sønn. Faren forteller hva han har opplevd i dødsstunden og i dødsriket, både i Helvete og i Paradiset, og formaner sønnen og alle levende om å leve et rettskaffent liv. «Den sentrale delen av diktet er ei lyrisk skildring av sjølve dødsopplevinga, då faren såg sola for siste gong.»[2] Fortelleren, faren, gir seg imidlertid ikke til kjenne før mot slutten av diktet. Diktets første del har blitt beskrevet som «a sort of Christian Hávamál»[3].
Midt i diktet finnes syv strofer (nr 39-45) som alle begynner med ordene Solen jeg så, som skildrer solen, Kristus-symbolet, som stråler ut over en tapt verden, mens dødsrikets porter knirker. Disse strofene er preget av «smertefull, brennende intensitet».[4]
Teksten kan deles inn i sju bolker[5]: strofe 1-24 kalles «eksempelbolken»; strofe 25-32 kalles «rådgivningsbolken»; strofe 33-38 forteller om hovedpersonens liv; strofe 39-45 er de nevnte solstrofene; strofe 46-56 skildrer personlige opplevelser i grenselandet mellom liv og død; strofe 57-80 skildrer en vandring med inntrykk av Helvete og Paradis; strofe 81-82 er farens avskjed med sønnen, og forventning om oppstandelsen. Steinsland peker også på at «mange har funnet det merkelig at begynner så abrupt, midt inne i en rad eksempler på onde og gode gjerninger.» Hun mener at deler av åpningen kan være tapt, eller at noe som ikke tilhørte diktet opprinnelig, er føyet til.
Fidjestøl[2] mener at det tydeligste inntrykket av faren/jeg-stemmen i diktet finnes i første del av diktet, «der han legger fram si livsrøynsle i fem ørsmå soger, kvardagsforteljingar som alle gøyme ein lærdom. De fem dømesogene er dei blitt kalla.»
Innholdet i diktet er et tydelig kristent verdensbilde og budskap. Likevel er den islandske litterære arven og konteksten tydelig i diktet, også med referanser til «Odins hustru» (strofe 77) og flere andre navngitte dverger og jotner.
- «Solarljod er virket i Eddaversemålet Ljodahatt og gjenlyder av Eddakvad, mest av Haavamaal, men trods alt som er av hedensk arv i diktet, gir det ikke uttryk for blandingsreligion. Det gamle toner med, fordi det var blit sterkt i tiden, digteren bruker et sprog som mængden gjerne vil høre, men han bruker det til at ramme det hedenske livssyn.» (Paasche, 1924, s 399)
Paasche peker også på at forfatteren «viser stor fortrolighet med middelalderens religiøse billedsprog; og i fortællingen om "kvalheimer" og himler er han inde på visionslitteraturens vidstrakte område».
Teksthistorie[rediger | rediger kilde]
De eldste bevarte håndskriftene av diktet er fra midten av 1600-tallet. «Man vet inte i vilken mån Sólarljóð varit känd bland Islands befolkning under medeltiden. Den omtalas först i en upublicerad uppsats från 1642 av Björn Jónsson på Skarðsá».[6]
I Sigrid Undsets roman Olav Audunssøn og hans barn (1927) finnes det allusjoner til Solarljod, særlig i romanens siste del, som skildrer Olavs død.[7]
Moderne utgaver[rediger | rediger kilde]
- Fredrik Paasche. Sólarljóð, kristendom og kvad. Aschehoug, 1914.
- Også gjengitt i hans Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder. Aschehoug, 1948
- Denne oversettelsen gjengis også i Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004
- I antologien Norrøne kristenkvæde, 1928, oversatt av Severin Eskeland
- Bjarne Fidjestøl. Sólarljóð : tyding og tolkingsgrunnlag. Universitetsforlaget, 1979 ISBN 82-00-01945-4
- Islandske dikt : frå Sólarljóð til opplysningstid. Norsk omdikting ved Ivar Orgland. Fonna forlag, 1977 ISBN 82-513-0032-0
- Sólarljóð. Føreord og omdikting av Ivar Orgland ; illustrasjonar av Anne-Lise Knoff. Dreyer, 1980 ISBN 82-09-01844-2
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Peter Hallberg daterer diktet til 1100/1200-tallet, mens Steinsland sier «siste del av 1200-tallet». Steinsland peker samtidig på at diktet «ser ikke ut til å kjenne læren om skjærsilden, som ble vanlig rundt år 1200». Paasche daterer diktet til Sturlungatiden, dvs midten av 1200-tallet, og ser det i lys av den tidens uroligheter.
- ^ a b Bjarne Fidjestøl. «Lilje og sol, to nørrøne kristenkvæde». I: Syn og Segn; nr 4, 1981
- ^ Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
- ^ Peter Hallberg. «Den äldre medeltid» I: Nordens litteratur før 1860. Gyldendal, 1972. ISBN 87-00-28622-2
- ^ Inndelingen og avsnittskarakteristikkene er basert på Steinsland
- ^ Njörður Njarðvík om Solarljod i KLNM
- ^ Hild Ubøe «Høvdingen Olav Audunsson» I: Sigrid Undset-selskapets årbok Gymnadenia 2007. Ubøe peker på at romanen også har allusjoner til Draumkvedet og Harmsol.
- Litteratur
- Gro Steinslands innledning til Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004
- Fredrik Paasche. Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen = Norges litteraturhistorie; bd 1. Aschehoug, 1924
- Eksterne lenker
- Sólarljóð, norrønt fulltekst hos heimskringla.no
- Sólarljóð (Solkvad), norsk oversettelse fra 1899 av G.A. Gjessing hos heimskringla.no