Rytterdistrikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rytterdistriktene var en organisering av rytteriet i Danmark etter at dette ble nasjonalt i 1670.[1] Utskrivingen til rytterdistriktene ble foretatt innen det omfattende krongodset som var samlet etter reformasjonen. Rytterdistriktene ble oppløst eller solgt i perioden 17271774.

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter Christian Vs tronbestigelse i 1670 ble det iverksatt en nye hærreform. Det ble lagt ut 30 000 tønner hartkorn til opprettelse av et kavaleri hvor hver ryttergård skulle stille en fullt utstyrt rytter med hest og sørge for hans underhold. Ryttergodset var normalt på rundt 8 tønner hartkorn, men i de tilfellene hvor gårdene var små, var det alminnelig at flere gårder var sammen om forpliktelsen. Det var nøye fastlagt hva rytteren skulle motta i fødevarer og rede penger. Til gjengjeld for forpliktelsen var bonden fri for skatter og hoveri. I mange tilfeller var det bøndene selv eller deres sønner som kom i tjeneste.[2]

Sjælland fikk et rytterregiment på 8 kompanier i SlagelseAntvorskov slott anvist i alt 1 089 gårder med til sammen 8 712 tønner hartkorn, hvorav de fleste lå i Vestsjælland og Hornsherred, enkelte på Sydsjælland[1]. Et jysk nasjonalt rytteriregiment fikk tilhold i Holstebro. Hvert rytterregiment var på 1 000 mann, i tillegg til et mindre regiment i den kongelige delen av hertugdømmene - Slesvig og Holstein.

I 1680 gikk man over til et nytt prinsipp hvor det ble bestemt at rytter og bonde var to forskjellige enheter og det ble fastlagt at rytteren skulle ha 6 fag hus med skorsten, sengested, underdyne, overdyne, hodepute og blågarnslakner samt "nødtørftig ildebrændsel".[3]

Rytterhus[rediger | rediger kilde]

Mange steder ble det oppført selvstendige rytterhus. Rytterbonden fikk tildelt de nødvendige materialer slik at han kunne føre det opp. Men allerede i 17151719 ble mange rytterhus overflødige og ble festet bort til husmenn.[4]

Rytterskoler[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med rytterdistriktene ble det opprettet rytterskoler som var en forløper for det offentlige skolevesenet og i mange tilfelle ble det også etablert en viltbane til kongejaktene.

Rytterdistrikter[rediger | rediger kilde]

Årstallene i parentes angir når ryttedistriktet ble oppløst eller solgt.

  • Antvorskov Rytterdistrikt (1774)
  • Dronningborg Rytterdistrikt (176465)
  • Falster Rytterdistrikt (1766)
  • Fredriksborg Rytterdistrikt (1774)
  • Fyns Rytterdistrikt (1764–65)
  • Koldinghus Rytterdistrikt (1764–65)
  • Kronborg Rytterdistrikt (1774)
  • København Rytterdistrikt (1774)
  • Lolland Rytterdistrikt (1727)
  • Skanderborg Rytterdistrikt (1767)
  • Tryggevælde Rytterdistrikt (1730-66)
  • Vordingborg Rytterdistrikt (1774)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stoklund, s. 20
  2. ^ Frandsen, s. 185
  3. ^ Stoklund, s. 21
  4. ^ Stoklund, s. 27f

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl-Erik Frandsen: "1536-ca. 1720", i: Claus Bjørn (red.): Det danske landbrugs historie; bind 2: 1536-1810; Landbohistorisk Selskab, Odense 1988; ISBN 87-7526-074-3
  • Holger Munk: Rytterbonden. En landbrugs- og kulturhistorisk studie fra Vordingborg Rytterdistrikt 1718-1768, I: Gaard, jord og besætning; Det danske Forlag, København 1955
  • Bjarne Stoklund: Huset og Skoven. Et sjællandsk husmandshus og dets beboere gennem 300 år; Wormanium 1980; ISBN 87-85160-69-5