Ruwenzori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruwenzori
Ruwenzori
Land:Uganda Uganda
Den demokratiske republikken Kongo Den demokratiske republikken Kongo
Høyeste topp:Mont Ngaliema (5 109[1] moh.)
Ruwenzori

Ruwenzori en fjellkjede som ligger i grenseområdet mellom Uganda og Den demokratiske republikken Kongo i Sentral-Afrika Det høyeste punkt heter Mont Ngaliema (5 109 moh) og er Afrikas tredje høyeste (etter Kilimanjaro og Mount Kenya). Under toppene finnes flere mindre isbreer, tross beliggenheten tett ved ekvator . Om lag 1 000 km² av området er i dag utlagt som nasjonalpark, men i 1990-årene var det et uframkommelig berg og har vært tilholdssted for bander og opprørsgjenger som opererer herfra. De herjet både Uganda og DR Kongo. Ruwenzori nasjonalpark er også utpekt som verdensarvområde.

Vegetasjon[rediger | rediger kilde]

Ruwenzorifjellene er en av Nilens kilder og er et av de mest særpregede fjellområder i verden. De lavere deler av Ruwenzori er bevokst med tett tropisk regnskog som gjennomstrømmes av elver. Det er frodig overalt, noe som først og fremst skyldes den rikelige nedbøren. Etterhvert som man kommer høyere opp i Ruwenzori tynnes vegetasjonen litt ut og blir annerledes. Først går man gjennom skoger av kjempelyng med merkelige, forkrøplede trær som er overvokst med lag av mose som henger nedover. I nærheten av snøgrensen er det skoger og sumper med kjempe-svineblom og kjempe-lobelie

Historie[rediger | rediger kilde]

Skriftlige kilder om eksistensen av dette fjellmassivet kan spores i overleveringer helt tilbake til vår tidsregnings begynnelse. Allerede gjennom de gamle egypteres handelsforbindelser ble ryktet spredt om at Nilens kilder lå ved foten av et veldig, snøkledd massiv, dypt inne i Afrika. Men dengang var det umulig å få eksakte opplysninger, så Ruwenzori kom for de fleste til å høre hjemme i fantasiens verden.

Da Ptolemaios tegnet sitt berømte verdenskart i det 2. århundre etter Kristi fødsel anbrakte han et kolossalt berg midt i Afrika og beskrev det som «Måneberget» og som Nilens kilde. Beskrivelsen og plasseringen er sett med datidens geografiske viten forbløffende riktig, og selv om Ruwenzori er inntegnet på nyere kart opp gjennom historien, angir ingen av dem fjellets posisjon så nøyaktig som det Ptolemaios gjorde. Etter som århundrene gikk, ble Ruwenzori betraktet som noe mer eller mindre uvirkelig, og det er jo heller ikke så merkelig å forstå at mange stilte seg skeptiske overfor tanken om et snøkledd berg helt under ekvator.

Selv da oppdagelsesreisene i Afrika begynte forble Ruwenzori i lang tid et mysterium. I 1864 trengte Samuel Baker langs Nilen inn til Albertsjøen, og i 1876 nådde Stanley fra øst frem til Edvardsjøen – men ingen av dem oppdaget at det mellom disse to sjøer hevet seg en over 5 000 meter høy fjellkjede på 150 kilometers lengde og 50 kilometers bredde. Forklaringen er at Ruwenzori så godt som alltid er skjult i tåke. På de lokale innfødtes språk betyr Ruwenzori faktisk «tåkekongen» eller «regnskaperen». Først i 1888, da Stanley for andre gang var ved Albertsjøen ble den oppdaget, og det skjedde ved et rent tilfelle. Da Stanley etter en måneds opphold brøt opp fra vestbredden av Albertsjøen, ble han av en av de innfødte gjort oppmerksom på et eiendommelig fenomen ute i horisonten – «et berg av salt» – som afrikaneren kalte det. Det gåtefulle måneberg var nå blitt oppdaget av mennesker utenfor Afrika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ruwenzori Store norske leksikon

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Curry-Lindahl, K: Ruwenzori – Isberget ved ekvator. Oppsett i Naturens Verden, juli #1961.
  • Pontoppidan, Erik: Ruwenzori. På trekking tilbake til dinosaurenes tidsalder(www.ponty.dk/ruwenzo.htm)
  • Gyldendals Encyclopædi

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]