Russere i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Høstbukett (1892) av den russiske maleren Ilja Repin; hans datter Vera er modell.

Russere i Norge, dvs personer som er født i Russland eller som har begge foreldre født i Russland, utgjorde pr 1. januar 2012 en gruppe på 16 833 personer i Norge hvorav 14 953 var førstegenerasjonsinnvandrere mens 1 880 var norskfødte etterkommere.[1]

En tredjedel av disse er flyktninger fra blant annet Tsjetsjenia, og de fleste av disse flyktningene har kort botid i Norge.

Mange av de øvrige er russiske kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn uten innvandrerbakgrunn. Norsk-russerne er en av de innvandrergruppene med høyest andel kvinner, i alt 67% kvinner; bare norsk-filippinerne har høyere kvinneandel. Russiske menn i Norge gifter seg i stor grad med russiske kvinner i Norge (75%, eller 681 av 912 ekteskap), mens russiske kvinner i Norge gifter seg med menn uten innvandrerbakgrunn (69%, eller 2253 av 3259 ekteskap).

Mange av de russiske kvinnene er høyt utdannede, og andelen med høyere utdanning er større blant norsk-russerne (47%) enn i befolkningen som helhet (36%). Norsk-russiske har høyere sysselsetting enn norsk-russiske menn; 51 mot 45%. Dette er den eneste innvandrergruppen hvor kvinner er mer sysselsatt enn menn, og må sees i sammenheng med den spesielle sammensetningen av denne innvandrergruppen.

Russerne bor forholdsvis spredt ut over landet, og ingen annen innvandrergruppe har lavere andel bosatt i Oslo. Det bor tallmessig flest russere i Oslo, Rogaland, Akershus og Finnmark. Relativt flest norsk-russere bor i Finnmark, hvor de utgjør 1,2% av befolkningen. De kommunene hvor norsk-russere utgjør størst andel av befolkningen er Båtsfjord (2,81%), Sør-Varanger, Folldal, Deatnu/Tana og Vardø.

Hittil har 22% av norsk-russerne fått norsk statsborgerskap. Antallet er økende. den lave andelen henger sammen med kort botid i Norge for manges vedkommende.

Forholdsvis mange russere oppholder seg i Norge som studenter. I 2005 ble det gitt studietillatelse fra UDI til 165 russere; noe som gjorde russerne til den tredje største fremmedstudentgruppen, bak amerikanere og kinesere.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Соотечественник[rediger | rediger kilde]

Tidsskriftet Соотечественник / Landsmann utgis 2-3 ganger i året av og for norsk-russere. Redaktør og utgiver er Tatjana Dahle.

Litteratur og lenker[rediger | rediger kilde]