Hopp til innhold

Russell Means

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Russell Means
Russell Means i 1987
FødtRussell Charles Means
10. nov. 1939[1][2][3]Rediger på Wikidata
Pine Ridge indianerreservat
Død22. okt. 2012[4][5][6][1]Rediger på Wikidata (72 år)
Porcupine
BeskjeftigelseSkuespiller, musiker, selvbiograf, filmskuespiller, politiker, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller, fredsaktivist, politisk aktivist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedSan Leandro High School
SøskenLorelei DeCora Means
BarnTatanka Means
PartiUnited States Libertarian Party
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Indian Movement (1968–)
Aktive år1968
Nettstedhttp://www.russellmeans.com/
IMDbIMDb

Russell Charles Means (lakota: Oyate Wacinyapin) (født 10. november 1939Pine Ridge indianerreservat i USA, død 22. oktober 2012) var en indiansk aktivist for urfolks rettigheter. Means forsøkte seg også innen politikken og spilte i flere filmer.

Means var en Oglala Sioux og ble født på Pine Ridge indianerreservat i Sør-Dakota. Begge foreldrene hans hadde gått på Carlisle internatskole. I 1942 flyttet Russell og familien til San Francisco-området. Means gikk på San Leandro High School og var ferdig i 1958.[7] Russell har en voksen sønn ved navnet Tatanka.

Engasjementet i AIM

[rediger | rediger kilde]

I 1968 ble Means med i American Indian Movement (AIM) og ble på kort tid en av de mest fremtredende lederne. I 1969 var Means en del av en gruppe som okkuperte Alcatraz i 19 måneder.[8] Han ble utnevnt som gruppens første nasjonale leder i 1970. Senere samme år var Means en av de ledende aktivistene under AIMs overtagelse av Mount Rushmore. I 1972 deltok han i AIMs overtagelse av Bureau of Indian Affairs-hovedkvarteret i Washington D.C., og i 1973 ledet han AIMs okkupasjon av Wounded Knee, som trolig er gruppens mest kjente aksjon.

I 1974 deltok Means i valget om å bli stammepresident for Oglala Sioux, et valg han tapte mot sittended president Dick Wilson.

I 1988 ble AIM delt i to leirer. Splittelsen skjedde etter at Means kunngjorde sin støtte til de CIA-støttede Contras, og Miskito-gruppen MISURASTA. På det tidspunktet ba Grand Governing Council of the American Indian Movement om at Means skulle slutte å fremstille seg som AIMs leder.

I 1988 kom fraksjonen som ble ledet av Bellecourt-brødrene med en uttalelse som sa at Means hadde offentlig meldt seg ut fra AIM hele seks ganger – første gang allerede i 1974.[9] Per 2004 hevdet Means' hjemmeside at han var styremedlem i lokalavdelingen for Colorado AIM, som er tilsuttet den andre fraksjonen av AIM enne Bellecourt-brødrene. Means har tidligere også vært assosiert med den kontroversielle aktivisten Ward Churchill, som holdt nominasjonstalen for Means da han i 1987 sto til valg om presidentkandidat for det libertarianske parti mot Ron Paul.[10] Han tapte mot Paul og har siden returnert til Det republikanske parti.

Annen politisk aktivitet

[rediger | rediger kilde]

Siden slutten av 70-tallet støttet Means ofte libertarianske politiske saker, noe som førte til uenighet med andre AIM-ledere. I 1986 reiste Means til Nicaragua for å vise sin støtte til Miskito-folket som var allierte med den USA-støttede Contras-geriljaen som kjempet mot de Nicaraguanske myndighetene. I 1987 forsøkte Means å vinne nominasjonen som Libertarianerpartiets presidentkandidat, og fikk betydelig støtte innen partiet[11], men mistet til slutt nominasjonen til kongressmann Ron Paul.[12]

Means begynte i 2001 en kampanje for guvernør i delstaten New Mexico, men på grunn av prosedyremessige problemer kunne han ikke stille til valg. Istedenfor stilte han som kandidat til president for Oglala Sioux med hjelp fra Twila Lebeaux, men tapte såvidt for sittende president John Yellow Bird Steele.

Means argumentert mot å bruke det godt innarbeidede uttrykket Native American (innfødt amerikaner) og ville heller innføre mer hyppig bruk av American Indian (amerikansk indianer). Grunnen til dette var at han mente alle som er født i Amerika er innfødte amerikanere. Han argumenterte også flittig for at ordet indian ikke kommer fra en forveksling med India, men fra det spanske uttrykket En Dio som betyr "i Gud".[13] Han hevdet også at siden traktater og andre rettslige dokumenter omtaler urbefolkningen som indianere, og ikke innfødte amerikanere, så kan bruken av amerikanske indianere hjelpe dagens urbefolkning og eventuelt komme forsøk på å finne smutthull i forkjøpet etterhvert som de går inn i rettssaker for å gjenvinne kontroll over tapte landområder.

Etter den ikke-bindende FNs erklæring om urfolks rettigheter som kom i september 2007 presenterte en gruppe med amerikanske indianeraktivister et brev til det amerikanske utenriksdepartementet der de erklærte at de trakk seg fra alle traktater med de amerikanske myndigheter, og at de per desember samme år hadde begynt en prosess for å kontakte andre lands myndigheter for å anmode om støtte.

20. desember 2007 annonserte Means at en liten gruppe Lakota Sioux ville trekke seg fra alle traktater med USAs myndigheter.[14] Means og en delegasjon av aktivister erklærte opprettelsen av den suverene staten Republic of Lakotah med eiendomsrett over tusener av kvadratkilometer i Sør-Dakota, Nord-Dakota, Nebraska, Wyoming og Montana.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 99389833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p27cs7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12918050p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ USA Today, «Russell Means, Indian activist, actor, dies at 72», besøkt 16. januar 2013[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1923100, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Means, Russell Charles (10 November 1939–22 October 2012), oppført som Russell Charles Means, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Stark, Jessica. "Colonialism perfected on the American Indian: Activist Russell Means to offer insight, experience" Arkivert 19. desember 2007 hos Wayback Machine., Rice University press release dated November 14 2007. Accessed November 20 2007.
  8. ^ Alcatraz Is Not An Island, PBS
  9. ^ AIM on Russell Means Arkivert 4. mars 2009 hos Wayback Machine.
  10. ^ August 13, 2001 private email from Larry Dodge, Russell Means 1987 campaign manager to Carol Moore.
  11. ^ Freedom is for Everyone: Seattle Story Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine.; Mike Acree, Convention Reflections Arkivert 26. desember 2007 hos Wayback Machine., Golden Gate Libertarian Newsletter Arkivert 26. desember 2007 hos Wayback Machine., July 2000.
  12. ^ Caldwell, Christopher (22. juli 2007). «The Antiwar, Anti-Abortion, Anti-Drug-Enforcement-Administration, Anti-Medicare Candidacy of Dr. Ron Paul». The New York Times Magazine. Besøkt 21. juli 2007. 
  13. ^ Means, Russel. «I AM AN AMERICAN INDIAN, NOT A NATIVE AMERICAN!». PeakNet. Arkivert fra originalen 3. mai 2009. 
  14. ^ Descendants of Sitting Bull, Crazy Horse break away from US, Agence France-Presse news Arkivert 21. august 2008 hos Wayback Machine.
  15. ^ Bill Harlan, Lakota group secedes from U.S. Arkivert 23. august 2009 hos Wayback Machine., Rapid City Journal, December 20, 2007.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]