Miskito-folket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over utbredelsen til Miskito-folket.

Miskito-folket er et urfolk.Området de bor i kalles miskitokysten og strekker seg fra det sydlige Honduras til det sydlige Nicaragua. Det er usikkert hvor mange av dette folket som fortsatt finnes, men de sees gjerne i sammenheng med rama- og sumu-folket. Myndighetene hevder at det finnes omkring 75 000 av disse folkene tilsammen.

Myndighetene i landet registrerer offisielt barn av blandede ekteskap som mestiser, mens indianerne registrerer dem som miskito. Det betyr at antallet miskito vil kunne være betydelig høyere enn de offisielle tallene.

I dag bor omkring halvparten av befolkningen i byer ved atlanterhavskysten. Regionen har fått selvstyre, noe som ga regionale myndigheter økt kontroll over naturressursene i området. Konflikter mellom sentrale og regionale interesser har vært betydelig i de senere år. Indianerne har ikke fått etnisk selvbestemmelse.

Miskitokysten består for det meste av sumpet regnskog hvor det finnes mange spennende dyr som aper, tukaner, krokodiller og pumaer. Menneskene bor i små landsbyer.

Hos Miskito folket har kvinner rettigheten til å arve morens jord når de går bort, som betyr at kvinner eier all jorden. Familiene bor ofte i samme hus, så det kan bo opp til fire generasjoner i samme hus. Mange av mennene jobber som hummerfiskere som har vært en tradisjon lenge. De er kjent for å ha dyktige hummerfiskere.

Eldre kvinner har ofte høy status blandt miskitoene. Dette er fordi de ofte blir oppfattet som eksperter som kan gi råd og passer på at folk i landsbygda oppfører seg ordentlig. Disse kvinnene kalles kukas.

Miskoto folket har sitt eget språk, men de fleste snakker kreolsk, som er en type engelsk, mange snakker også spansk. Miskitoene på miskitokysten er kristne. På skolene her lærer barna å snakke Miskito.

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.