Rudolf Kjellén

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rudolf Kjellén
Rudolfk.jpg
FødtJohan Rudolf Kjellén
13. juni 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Torsö församling[5][3][2]Rediger på Wikidata
Død14. november 1922[1][6][3][7]Rediger på Wikidata (58 år)
Uppsala domkyrkoförsamling[3][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Uppsala gamle kirkegård (1922)[8]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitet[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Statsviter[3], universitetslærer, politiker, geografRediger på Wikidata
Embete Skytteansk professorat (19161922), Member of the First Chamber (19111917), Member of the Second Chamber (19051908)Rediger på Wikidata
Parti Moderaterna[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i GöteborgRediger på Wikidata

Johan Rudolf Kjellén (født 13. juni 1864, død 14. november 1922) var en svensk statsviter og politiker. Han var riksdagsmedlem, først fra 1905 til 1908 av andrekammeret og så fra 1911 til 1917 av førstekammeret. Dessuten var han professor ved Göteborgs högskola i geografi og statskunnskap fra 1901 og til sist professor ved Uppsala universitet fra 1916 fram til sin død. Kjellén var forfatter av mange verk om statsvitenskap, geopolitikk, geografi og historie. Han var onkel til Alf Kjellén.

Kjellén var den første som benyttet begrepet geopolitikk. Det vitenskaplege arbeidet hans var prega av Friedrich Ratzels tankar. Sammen med Alexander von Humboldt, Karl Ritter og Friedrich Ratzel la Kjellén grunnlaget for den tyske geopolitikk som senere skulle bli forfekta og fremmet av generalen Karl Haushofer.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kjellén var født på Torsö i dagens kommune Mariestad, der far hans var prest. Selv fullførte han gymnaset i Skara i 1880 og ble samme år immatrikulert ved Uppsala universitet. Han fullførte doktorgraden i Uppsala i 1891 og var dosent der årene 1890–1893. Fra 1893 underviste han ved Göteborg Universitet, der han var professor i statsvitenskap og statistikk fra 1901 til han mottok et prestisjetungt professorat i retorikk i Uppsala i 1916.

Kjellén var konservativ politiker og ble valgt inn i andrekammeret av den svenske Riksdagen 1905–1908 og deretter i førstekammeret 1911–1917.

Han døde i Uppsala i 1922.

Ideverden[rediger | rediger kilde]

Kjellén studerte under Friedrich Ratzel, og skulle seinare utdype begrepene omkring den såkalte organiske staten, og begrepet geopolitikk.

De grunnleggende ideene sine presenterte Kjellén i 1900 i boka Inledning til Sveriges geografi, en bok som var basert på foredrag han holdt ved Göteborg Universitet. Verket Staten som livsform, utgitt i 1916, ble regnet som den viktigste boka hans om geopolitikk. Den skisserer fem viktige begrep som skulle komme til å forme tysk geopolitikk i tiden etter første verdenskrig:

  • 1. «Reich» var et territorialt konsept bestående av Raum (Lebensraum ), og strategiske militær form;
  • 2. «Volk» var en etnisk forståelse av statens grunnlag;
  • 3. «Haushalt» var et kall for autarki basert på land, formulert som en reaksjon på omskifteligheten i internasjonale marknader;
  • 4. «Gesellschaft» var det sosiale aspektet av et lands organisasjon og kulturelle appell, Kjellén menneskeleggjorde (antropomorfiserte) mellomstatlege relasjonar mer enn Ratzel hadde gjort, og
  • 5. «Regierung» var ei form for statsstyre der byråkratiet og hæren ville bidra til å pasifisere og koordinere innbyggerne.

Kjellén avviste et syn på staten som bare bygde på legalistiske begrep. Han hedvder at staten og samfunnet ikke er motsetninger, men snarere en syntese av de to elementene. Staten har et ansvar for lov og orden, men også for framgang i både sosial velferd og i økonomisk velferd.

Autarki var for Kjellén en løysning på et politisk problem, ikke en rettferdig, økonomisk politikk. Et land som var avhengig av import ville aldri være et uavhengig rike. Det egne territoriet var for avgrensa og ville gi for intern produksjon.

Innflytelse fra Kjellén[rediger | rediger kilde]

Karl Haushofer, som tok etter mange av Kjellén sine ideer, var ikke interessert i den økonomiske politikken i teorien, men argumenterte sterkt for et autarki; en tilstand der en nasjon er 100 % selvforsynt og uavhengig av andre land.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Kjellén, Rudolf, Die Grossmaechte der Gegenwart . Leipzig, Berlin, 1914.
  • Kjellén, Rudolf, Die politische Probleme des Weltkrieges . Leipzig, 1916.
  • Kjellén, Rudolf, Der Staat als Lebensform . Leipzig, 1917.
  • Kjellén, Rudolf, Die Grossmaechte vor und nach DEM Weltkriege . Leipzig, Berlin, 1930.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rudolf Kjellen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rudolf-Kjellen, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Torsö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/GLA/13567/C/4 (1829-1866), bildid: C0052941_00129», side(r) 24,(juni),13,,19,1,,Johan Rudolf, Kyrkoherde And. Kjellén//Hulda ? Hultberg, Prestg. 30, besøkt 26. april 2018
  3. ^ a b c d e f g Svenskt biografiskt lexikon, «J Rudolf Kjellén», Svenskt biografiskt lexikon 11540
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 31709, oppført som Johan Rudolf Kjellén
  5. ^ Swedish Census 1880, oppført som Johan Rudolf, f. 1864 i Torsö Skaraborgs län, Student, sok.riksarkivet.se, besøkt 26. april 2018
  6. ^ a b death record, «Uppsala domkyrkoförsamlings kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/ULA/11632/F/13 (1918-1926), bildid: 00150930_00243», side(r) 240, besøkt 26. april 2018, «443,,14,1,,Kjellén Johan Rudolf Professor Skytteanum....(18)64,13/6...Cardioscle... Angina .... 350»
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Rudolf Kjellen, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035750
  8. ^ Svenska gravar, «Kjellen, Johan Rudolf», besøkt 4. juni 2017

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mattern, Johannes Geopolitik: Lære of National selvforsyning og Empire. The Johns Hopkins Press, Baltimore: 1942.
  • Tunander, Ola. "Svensk-tyske Geopolitikk for et nytt århundre - Rudolf Kjellén er" Staten som en levende organisme ', Review of International Studies , vol. 27, no. 3, 2001.