Peter Christophersen
| Peter Christophersen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 28. mai 1845[1] Tønsberg | ||
| Død | 19. aug. 1930 (85 år) Buenos Aires | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, forretningsdrivende | ||
| Søsken | Wilhelm Christophersen Søren Andreas Christophersen Christian Christophersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Roseordenen | ||
_-_Fram_Museum.jpg)
_-_Fram_Museum.jpg)
Peter «Don Pedro» Christophersen (født 28. mai 1845 i Tønsberg, død 19. august 1930 i Buenos Aires) var en norsk forretningsmann, godseier og diplomat i Argentina.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av tollbetjent Ole Christophersen (1796–1878) og Tobine Christine Petersen, og bror til utenriksminister Wilhelm Christophersen (1832–1913), den danske generalkonsul i Montevideo Otto Thorvald Alexander Christophersen (1834–1896), grosserer og fabrikkeier i Oslo Christian Eilert Rasch Christophersen (1840–1900) og diplomat Søren Andreas Christophersen (1851) som også bodde i Buenos Aires.[3]
Christophersen gikk borgerskolen i Tønsberg, men virket mye av sitt voksne liv i utlandet.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han var fra 1865 til 1871 skipsmegler i Cádiz i Spania. I 1871 flyttet han til Argentina, der han etablerte seg som skipsmegler og godseier. Han grunnla en koloni og byen Carmensa i Mendoza-provinsen. Fra 1881 til 1902 var han generalkonsul og chargé d'affaires for Russland. I årene 1884 til 1902 var han generalkonsul for Danmark.
Christophersen var aktiv i argentinsk næringsliv og offentlig liv. Han var fra 1891 til 1908 president for handelsretten og børsen i Buenos Aires og deltok i flere offentlige utvalg for toll- og havnespørsmål, samt jernbaneutbygging. Christophersen er også kjent som sponsor av ekspedisjoner, blant andre Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912. Han var også sentral i tanken om å anskaffe slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe».
Christophersen ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke. Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1909 og tildelt storkors i 1911 «for statsborgerlig fortjeneste og almennyttig virksomhet.» Christophersen ble tildelt storkors av den svenske Nordstjerneordenen. Han ble utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen, offiser av Oranje-Nassau-ordenen, kommandør av Italias kroneorden, kommandør av den spanske Isabella den katolskes orden og ridder av den østerrikske Jernkroneordenen. Av Russland ble Christophersen hedret med 2. klasse med stjerne av Sankt Stanislaus-ordenen og 2. klasse med briljanter av Sankta Annas orden. Christophersen ble også tildelt den brasilianske Roseordenen.[4] Ordenstegnene hans er utstilt i Frammuseet i Oslo.
Mount Don Pedro Christophersen i Dronning Mauds Fjell er oppkalt etter Christophersen. I 2001 utkom en biografi.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som El. Peter, Christophersen “Don Pedro” Christophersen, Norsk biografisk leksikon ID Peder_Christophersen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Joar Hoel Larsen, Peder Christophersen i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Christophersen, Peter i Hvem er Hvem 1930.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 19
- ^ Joar Hoel Larsen (2001). Don Pedro Christophersen. Norges mest vellykkede emigrant (norsk). Oslo: Kagge.