Rondslottet
| Rondslottet | |||
|---|---|---|---|
 Rondslottet sett fra øst | |||
| Høyde | 2 178,2 moh.[1] | ||
| Primærfaktor | 1 231,2 m[1][a] | ||
| Sekundærfaktor | 53,6 km[2] | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune(r) | Dovre, Folldal | ||
| Område | Rondane | ||
| Fjellrekke | Rondane | ||
Posisjonskart   Rondslottet Rondslottet (Innlandet) | |||
 Rondslottet 61°54′53″N 9°51′04″Ø | |||
Rondslottet[3] (skrivemåten Rondeslottet brukes også[4][5]) er den høyeste toppen i fjellområdet Rondane. Toppunktet ligger på grensen mellom kommunene Dovre og Folldal i Innlandet fylke, og har en høyde på 2 178 meter over havet.[6]
[rediger | rediger kilde]
Rondanenavnet kommer av det lange, smale Rondvatnet. Rond betyr rand, stripe. Rondvatnet bar tidligere navnet Rond. Et annet eksempel er Randsfjorden (Vest-Oppland).[trenger referanse] Rondslottet fikk sitt nåværende navn i 1876, trolig gitt av en turist.[4] I DNTs årbok 1876 skrev legestudenten Harald Graff om bestigningen av Rondslottet i 1875: «I Den Norske Turistforenings navn tager jeg dig i besiddelse og døber dig Rondslottet.»[7]
Trigonometrisk punkt[rediger | rediger kilde]
Toppvarden ble oppført i 1921, av kaptein K. Wold og to assistenter, som trigonometrisk punkt i 1. ordens nett. Fra 1912 ble Oppmålingens signaler bygget som firkantete steinvarder, blant annet på grunn av belysningsproblemer knyttet til runde varder. Vardene i 1. ordens nett dannet mye av selve fundamentet for oppmålingen og kartleggingen av landet vårt gjennom 200 år fra 1779. Det moderne 1. ordens nett-programmet startet i 1906, og ble avviklet i sin opprinnelige form under fullføringen av det nye Stamnettet i 1997. En systematisk kartlegging av landet krevde et koordinatsystem. En løsning var at såkalte trigonometriske punkter ble målt og koordinatbestemt før selve kartarbeidet tok til. Punktene lå gjerne på høyder og fjell med god utsikt. Hensikten var å kunne ha god sikt til de trigonometriske punktene som var nødvendig å se når vinklene skulle måles. Slik bygget de opp et nett av trekanter - derav navnet trigonometrisk punkt.
Både fjellets primærfaktor og dets sekundærfaktor er blant de 20 største i landet.
Tilgjengelighet[rediger | rediger kilde]
- Fra Rondvassbu (1 173 moh), over Vinjeronden (2 044 moh). Turen er beregnet til å ta rundt fem timer opp og rundt tre timer ned.
- Fra Bjørnhollia (914 moh). Turen er beregnet til å ta rundt syv timer opp og fem timer ned.
Se også[rediger | rediger kilde]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 3. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 30. januar 2014. Besøkt 3. juli 2015.
- ^ «Rondslottet». Faktaark. Kartverket. Besøkt 11. oktober 2016.
- ^ a b Løchen, Edvard (1963). Rondane. Oslo: Østlandske naturvernforening.
- ^ Skjelle, Dagfinn (1996). Rondane. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250423615.
- ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 30. desember 2015.
- ^ Rondane/Lillehammer. Oslo: DNT. 1984. ISBN 8290339127.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thommessen, Erik W. og Skogheim, Tor Harald (2004). Rondslottet - Lodalskåpa. Topografisk forlag. ISBN 978-82-798-1022-3.
- Vegard Vigerust, Om Rondane, namn og stader. Årbok for Gudbrandsdalen. Dølaringen boklag, 1999,
- Statens kartverk, Verneplan for kart og oppmåling. Statens kartverk, mai 2011,