Arild Widerøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arild Widerøe
Arild Widerøe - ca.1935-1937 Oslo Museum - OB.F23347.jpg
Født13. juli 1908
Død1. august 1937 (29 år)
Søsken Viggo Widerøe, Rolf Widerøe
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet Norge

Arild Widerøe (født 13. juli 1908, død 1. august 1937) var en norsk flyger og medgrunnlegger av Widerøes Flyveselskap.

Widerøe ble elev ved Marinens flyveskole i 1930, og fikk flygervingen året etter.[1] Han var bror av Viggo Widerøe (1904-2002) og var med på å starte flyselskapet i 1933. Han var styremedlem, flyger og sjef for den tekniske tjenesten. Widerøe var også kjent for sin flygning av skadde etter det store raset ved Loenvannet i september 1936.[2]

Den 1. august 1937 ønsket Arild Widerøe å demonstrere selskapets nye Stinson Reliant-fly og hadde invitert familie tii en runde over Oslo, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. I ulykken omkom fem personer: Widerøe, ingeniør og polarfarer Christopher Braathen med hustru, samt Widerøes onkel Sofus Widerøe med hustru.

Vingefestet brakk da flyet gikk i spinn og ble knust mot vannflaten, et par hundre meter fra kullbryggene ved Grønlia. Ifølge Aftenposten var tusenvis av mennesker vitne til ulykken. I sin morgenutgave 2. august 1937 refererte avisen et av øyenvitnene:

SitatJeg satt med nogen bekjente på Ekebergrestauranten i det herlige solskinnsvær -- så ser vi en svær, grønn flyvemaskin komme seilende innover fjorden mot Oslo. Maskinen som fløi i stor høide, satte kurs over Piperviken, videre over Slottet og gikk derefter i en stor sving over byen. Et par minutter efter hørte vi på ny duren av den samme flyvemaskin -- den skar med veldig fart utover igjen, over Gamlebyen, Grønlien og -- I det øyeblikk maskinen befant sig utenfor Nylands verksted, ser vi plutselig at noget løsner og faller svalende ned i sjøen.Sitat

Widerøe ble aldri funnet, men det ble avholdt en minnehøytidlighet i Ris kirke i Oslo 22. februar 1938.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marinens flygevåpen 1912-1944. Hafsten/Arheim 2003
  2. ^ Aftenposten 1. oktober 1936, s. 6