Hopp til innhold

Rodolfo Pio di Carpi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rodolfo Pio di Carpi
Født22. feb. 1500[1]Rediger på Wikidata
Modena
Carpi
Død2. mai 1564[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, mesén, kunstsamler Rediger på Wikidata
Embete
  • Dekan over kardinalkollegiet (1562–1564)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1542–1543)
  • Cardinal-Bishop of Albano (1553–1553)
  • Bishop of Faenza (1528–1544)
  • nonce apostolique en France (1530–1530)
  • perpetual governor of the city of Velletri (1562–1564)
  • abbed (Commendatory abbot, Abbaye Notre-Dame de Coulombs, 1528–1540)
  • kardinalprest (Santa Pudenziana, 1537–1537)
  • abbed (Commendatory abbot, Lagrasse Abbey, 1537–1550)
  • kardinalprest (Santa Prisca, 1537–1543)
  • kardinalprest (San Clemente, 1543–1544)
  • apostolisk administrator (1544–1564)
  • kardinalprest (Santa Maria in Trastevere, 1544–1553)
  • Cardinal-Bishop of Frascati (1553–1555)
  • Cardinal-Bishop of Porto e Santa Rufina (1555–1562)
  • cardinal-bishop of Ostia (1562–1564)
  • kardinal (1536–) Rediger på Wikidata
GravlagtTrinità dei Monti
Våpenskjold
Rodolfo Pio di Carpis våpenskjold

Rodolfo Pio di Carpi (født 22. februar 1500 i Carpi ved Modena i Italia, død 2. mai 1564 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og en ledende humanistisk skikkelse med store samlinger av artefakter, kunst, litteratur og kulturgjenstander generelt.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Rodolfo Pio var sønn av Lionello II Pio og hans hustru Maria født Martinengo. Farens bror, Alberto III Pio, hersket som siste regjerende greve fra familien over grevskapet Carpi, og var en iherdig motstander av den fremvoksende protestantisme og en stor samler av greske, latinske og hebraiske bøker. Nevøen arbeidet senere dette biblioteket fra sin onkel.[2]

Rodolfo Pio studerte først under humanisten Aldo Manuzio og fikk der en generell humanistisk utdannelse, og senere studerte han jus, filosofi og teologi i Padova og Roma.

Biskop, nuntius

[rediger | rediger kilde]

I 1528 ble han biskop av Faenza, og to år etter nuntius i Frankrike, senere også overfor Savoia. Han var med på å forberede det reformkonsil som paven ønsket å sammenkalle.

Han ble kreert til kardinal ved konsistoriet den 22. desember 1536 av pave Paul III, med San Clemente som tittelkirke. Dette ble vekslet om til Santa Prisca med San Clemente og til sist med Santa Maria in Trastevere.

I 1544 fratrådte ham som biskop av Faenza og ble i stedet administrator av bispedømmet GirgentiSicilia. Han var en kirkelig reformator, en dyktig administrator av sine bispedømmer og en venn av kunst og vitenskap. Av stor interesse for historikerne er hans samling av klassiske skulpturer og andre antikviteter. Det ble sagt om den at Roma nihil possidet magnificentius, nihil admirabilius (Roma besitter intet mer storslagent, intet mer beundringsverdig). Et storslagent gresk og latinsk bibliotek som han bygde opp og som tiltrakk seg besøk fra humanister i hele Europa, ble imidlertid spredt for alle vinder kort tid etter hans død.

Bare den innbitte motstand fra kardinal d'Este forhindret at han ble valgt til pave ved konklavet i 1559.

Andre kardinaler fra samme adelsfamilie er Carlo Emanuele Pio (kreert 1604) og Carlo Pio (1654).

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Manuela Rossi (red.): Alberto III e Rodolfo Pio da Carpi collezionisti e mecenati Atti del seminario internazionale di studi Carpi, 22 e 23 novembre 2002 Med artikler av A. Sarchi ("Sulle tracce di una collezione: percorsi colezionistici e dinastici dei Pio"), M. Zanot ("La carriera di un ecclesiastico alla corte di Roma"), G. Vagenheim ("Pirro Ligorio e le false iscrizioni della collezione di antichità del cardinale Rodolfo Pio di Carpi") E. Zatti ("Il restauro dell'opera di Vincenzo Catena raffigurante l'Annunciazione" etc. ISBN 88-86550-87-1

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118891952, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Silvana Seidel Menchi. Erasmus als Ketzer: Reformation und Inquisition im Italien des 16. Jahrhunderts. Leiden NL: Brill. s. 446 Anm. 50. 
  3. ^ catholic-hierarchy.org pior, lest 29. mars 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Dekanus for kardinalkollegiet
15621564
Etterfølger