Rodolfo Pio di Carpi

Rodolfo Pio di Carpi
Født	22. feb. 1500; Modena; Carpi
Død	2. mai 1564 (64 år); Roma
Beskjeftigelse	Katolsk prest, mesén, kunstsamler
Embete	Dekan over kardinalkollegiet (1562–1564); Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1542–1543); Cardinal-Bishop of Albano (1553–1553); Bishop of Faenza (1528–1544); nonce apostolique en France (1530–1530); perpetual governor of the city of Velletri (1562–1564); abbed (Commendatory abbot, Abbaye Notre-Dame de Coulombs, 1528–1540); kardinalprest (Santa Pudenziana, 1537–1537); abbed (Commendatory abbot, Lagrasse Abbey, 1537–1550); kardinalprest (Santa Prisca, 1537–1543); kardinalprest (San Clemente, 1543–1544); apostolisk administrator (1544–1564); kardinalprest (Santa Maria in Trastevere, 1544–1553); Cardinal-Bishop of Frascati (1553–1555); Cardinal-Bishop of Porto e Santa Rufina (1555–1562); cardinal-bishop of Ostia (1562–1564); kardinal (1536–) ;
Gravlagt	Trinità dei Monti
	Våpenskjold
	Rodolfo Pio di Carpi på Commons

Rodolfo Pio di Carpi (1500–1564) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og en ledende humanistisk skikkelse med store samlinger av artefakter, kunst, litteratur og kulturgjenstander generelt.

Liv og virke

Bakgrunn

Rodolfo Pio var sønn av Lionello II Pio og hans hustru Maria født Martinengo. Farens bror, Alberto III Pio, hersket som siste regjerende greve fra familien over grevskapet Carpi, og var en iherdig motstander av den fremvoksende protestantisme og en stor samler av greske, latinske og hebraiske bøker. Nevøen arbeidet senere dette biblioteket fra sin onkel.^[2]

Rodolfo Pio studerte først under humanisten Aldo Manuzio og fikk der en generell humanistisk utdannelse, og senere studerte han jus, filosofi og teologi i Padova og Roma.

Biskop, nuntius

I 1528 ble han biskop av Faenza, og to år etter nuntius i Frankrike, senere også overfor Savoia. Han var med på å forberede det reformkonsil som paven ønsket å sammenkalle.

Kardinal

Han ble kreert til kardinal ved konsistoriet den 22. desember 1536 av pave Paul III, med San Clemente som tittelkirke. Dette ble vekslet om til Santa Prisca med San Clemente og til sist med Santa Maria in Trastevere.

I 1544 fratrådte ham som biskop av Faenza og ble i stedet administrator av bispedømmet Girgenti på Sicilia. Han var en kirkelig reformator, en dyktig administrator av sine bispedømmer og en venn av kunst og vitenskap. Av stor interesse for historikerne er hans samling av klassiske skulpturer og andre antikviteter. Det ble sagt om den at Roma nihil possidet magnificentius, nihil admirabilius (Roma besitter intet mer storslagent, intet mer beundringsverdig). Et storslagent gresk og latinsk bibliotek som han bygde opp og som tiltrakk seg besøk fra humanister i hele Europa, ble imidlertid spredt for alle vinder kort tid etter hans død.

Bare den innbitte motstand fra kardinal d'Este forhindret at han ble valgt til pave ved konklavet i 1559.

Andre kardinaler fra samme adelsfamilie er Carlo Emanuele Pio (kreert 1604) og Carlo Pio (1654).

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Biskop Andrea Novelli (?-1513)
Kardinal Giovanni Stefano Ferrero (1474-1510) *bispeviet 1500
Kardinal Bonifacio Ferrero (1476-1543) *1505
Kardinal Rodolfo Pio di Carpi (1500-1564) *1531^[3]

Litteratur

Manuela Rossi (red.): Alberto III e Rodolfo Pio da Carpi collezionisti e mecenati Atti del seminario internazionale di studi Carpi, 22 e 23 novembre 2002 Med artikler av A. Sarchi ("Sulle tracce di una collezione: percorsi colezionistici e dinastici dei Pio"), M. Zanot ("La carriera di un ecclesiastico alla corte di Roma"), G. Vagenheim ("Pirro Ligorio e le false iscrizioni della collezione di antichità del cardinale Rodolfo Pio di Carpi") E. Zatti ("Il restauro dell'opera di Vincenzo Catena raffigurante l'Annunciazione" etc. ISBN 88-86550-87-1

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118891952, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Silvana Seidel Menchi. Erasmus als Ketzer: Reformation und Inquisition im Italien des 16. Jahrhunderts. Leiden NL: Brill. s. 446 Anm. 50.
^ catholic-hierarchy.org pior, lest 29. mars 2022

Eksterne lenker

Forgjenger François de Tournon	Dekanus for kardinalkollegiet 1562–1564	Etterfølger Francesco Pisani

[hash-891545f352f37bac4105c8685013d0ba5f0f56d4-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118891952, besøkt 17. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] Silvana Seidel Menchi. Erasmus als Ketzer: Reformation und Inquisition im Italien des 16. Jahrhunderts. Leiden NL: Brill. s. 446 Anm. 50.

[3] tholic-hierarchy.org pior, lest 29. mars 2022

[1]

[2]

[3]