Rodolfo Pio di Carpi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Rodolfo Pio di Carpi
Rodolfo Pio.jpg
Født22. februar 1500 (juliansk)
Modena
Død2. mai 1564 (juliansk) (64 år)
Roma
Beskjeftigelse Diplomat, katolsk prest
Livssyn Den romersk-katolske kirke

Rodolfo Pio di Carpi (født 22. februar 1500 i Carpi ved Modena i Italia, død 2. mai 1564 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og en ledende humanistisk skikkelse med store samlinger av artefakter, kunst, litteratur og kulturgjenstander generelt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rodolfo Pio var sønn av Lionello II Pio og hans hustru Maria neé Martinengo. Farens bror, Alberto III Pio, hersket som siste regjerende greve fra familien over grevskapet Carpi, og var en iherdig motstander av den fremvoksende protestantisme og en stor samler av greske, latinske og hebraiske bøker. Nevøen arbeidet senere dette biblioteket fra sin onkel.[1]

Rodolfo Pio studerte først under humanisten Aldo Manuzio og fikk der en generell humanistisk utdannelse, og senere studerte han jus, filosofi og teologi i Padova og Roma.

Biskop,nuntius[rediger | rediger kilde]

I 1528 ble han biskop av Faenza, og to år etter nuntius i Frankrike, senere også overfor Savoia. Han var med på å forberede det reformkonsil som paven ønsket å sammenkalle.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal ved konsistoriet den 22. desember 1536 av pave Paul III.

I 1544 fratrådte ham som biskop av Faenza og ble i stedet administrator av bispedømmet GirgentiSicilia. Han var en kirkelig reformator, en dyktig administrator av sine bispedømmer og en venn av kunst og vitenskap. Av stor interesse for historikerne er hans samling av klassiske skulpturer og andre antikviteter. Det ble sagt om den at Roma nihil possidet magnificentius, nihil admirabilius (Roma besitter intet mer storslagent, intet mer beundringsverdig). Et storslagent gresk og latinsk bibliotek som han bygde opp og som tiltrakk seg besøk fra humanister i hele Europa, ble imidlertid spredt for alle vinder kort tid etter hans død.

Bare den innbitte motstand fra kardinal d'Este forhindret at han ble valgt til pave ved konklavet i 1559.

Andre kardinaler fra samme adelsfamilie er Carlo Emanuele Pio (kreert 1604) og Carlo Pio (1654).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Manuela Rossi (red.): Alberto III e Rodolfo Pio da Carpi collezionisti e mecenati Atti del seminario internazionale di studi Carpi, 22 e 23 novembre 2002 Med artikler av A. Sarchi ("Sulle tracce di una collezione: percorsi colezionistici e dinastici dei Pio"), M. Zanot ("La carriera di un ecclesiastico alla corte di Roma"), G. Vagenheim ("Pirro Ligorio e le false iscrizioni della collezione di antichità del cardinale Rodolfo Pio di Carpi") E. Zatti ("Il restauro dell'opera di Vincenzo Catena raffigurante l'Annunciazione" etc. ISBN 88-86550-87-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Silvana Seidel Menchi. Erasmus als Ketzer: Reformation und Inquisition im Italien des 16. Jahrhunderts. Leiden NL: Brill. s. 446 Anm. 50. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 François de Tournon 
Dekanus for kardinalkollegiet
Etterfølger:
 Francesco Pisani