Robert Service
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Robert Service | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. jan. 1874[1][2][3][4] Preston | ||
| Død | 11. sep. 1958[1][2][3][4] (84 år) Lancieux | ||
| Beskjeftigelse | Krigskorrespondent, lyriker, skribent, romanforfatter, selvbiograf | ||
| Utdannet ved | McGill University Hillhead High School | ||
| Nasjonalitet | Kanadisk | ||
| Gravlagt | Lancieux | ||
Robert William Service (1874–1958) var en skotsk-canadisk poet og forfatter. Service vokste opp i Storbritannia og flyttet til Canada som 21-åring der han fikk arbeid som banktjenestemann. Hans første diktsamling ble utgitt i 1907. Forfatterskapet gikk bra og etter to år kunne han si opp sin bankstilling for å kunne reise rundt om i Amerika og Europa. Under Balkankrigen og første verdenskrig arbeidet han som krigskorrespondent.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han levde først av strøjobber i Whitehorse og Yukon, og fant etter hvert arbeid i en bank i Dawson. Der arbeidet han frem en samling ballader og dikt, utgitt i 1907 under tittelen The Songs of a Sourdough. Blant dem var den berømte balladen «The Shooting of Dan McGrew». Han hadde først sendt teksten til et forlag i New York med en sjekk på 100 dollar for å få trykket 100 eksemplarer. Han fikk sjekken tilbake, sammen med en royaltysjekk på 1000 dollar og et generøst tilbud om å utgi balladesamlingen hans. «Trykt millioner av ganger, resitert og tilpasset for scene og film, har denne balladen, skrevet en vinternatt på Yukon, gjort forfatteren til en rik mann.»[5]
Service hyllet den barske levemåten ved Klondikeelven i The Ballad of Cheechako (1909) og i novellen The Trail of '98 (1910). Dette ble tilpasset til en film av Clarence Brown i 1928.
I 1912 ble han militærkorrespondent i Balkankrigene og kjørte ambulanse under første verdenskrig. Disse opplevelsene ga ham materialet til rimversene i The Red Cross Man (1916). Han tilbrakte resten av livet, også andre verdenskrig, i Frankrike og Monte Carlo.
Hans senere verker oppnådde ikke samme popularitet som hans tidligere verker. Hans selvbiografi kom ut i to utgaver: Ploughman of the Moon (1945) og Harper of Heaven (1948).
I 1942 spilte han seg selv i en liten cameo-rolle sammen med Marlene Dietrich og John Wayne i den alaskiske westernen The Buccaneer, og han kan der sees skrivende sitt mest berømte dikt om Dan McGrew.
I Dawson er tømmerhytta hans en turistattraksjon.
Mer om diktningen
[rediger | rediger kilde]Inspirert av sine egne eventyr skrev Service flere romaner. Fortellingen The Trail of Ninety-Eight ble oversatt til norsk av Ulf Gleditsch med tittelen Nerver av stål i 1978.[6] Det er lite av hans verker som er kjent i Norge; Fridtjof Nansen kalte ham «Nordenlandenes dikter» og siterte ham i enkelte av sine taler, blant annet i minnetalen over Roald Amundsen;
«
- Har du følt den store, hvite stillhet.
- Våget det ukjente, trådt de utrådte veier.
- Merket kartets hvite flekker.
- Har du savnet. sultet seiret
- Vokset større i det heles storhet.
- Gjort ting blott for dådens spenning,
- og latt andre snakke om det.
- Har du sett Gud i hans storhet,
- hørt den tekst naturen preker.
- Sett de enkle ting, de sanne ting,
- de tause menn som gjør ting.
Da lytt til viddene, de kaller på deg[7]»
Noen få andre av hans dikt er blitt tonesatt, blant andre «The Cremation of Sam McGee» med Johnny Cash.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Robert W. Service, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-W-Service, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Robert W. Service, ISFDB forfatter-ID 22744, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Robert William Service, Find a Grave-ID 8373, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Robert W. Service, SNAC Ark-ID w6s75n6t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ernst J. Martin: Robert Service. I: Muschelhaufen. Nr. 15, Viersen 1969
- ^ Service, Robert W. (1978). Nerver av stål. [Oslo]: Conny Stålung. ISBN 8270882410.
- ^ Nansen, Fridtjof; Eventyrlyst; Artikler og taler Utgave 1962 s. 210