Risør kystforsvarsdivisjon

Risør kystforsvarsdivisjon ble opprettet 7. mai 1808. Dette var under Napoleonskrigen, og hensikten var å forsvare Risør og området rundt mot fiendtlige (engelske) skip fra Skagerrak. Etter flåteranet måtte kystforsvaret i stor grad satse på roflåtiljen med kanonsjalupper og kanonjoller. Dette var mindre fartøyer som ble manøvrert med årer og var bevæpnet med en kanon. Divisjonen deltok i slaget ved Lyngør og dette gjorde at de dansk-norske tapene ikke ble enda større.

Risør-divisjonen hadde ansvarsområdet fra Gjerneslandet (Portør ved Kragerø) til Borøy (Tvedestrand).

Ved skjærgårdsflåtens fordeling ble det til Risør sendt 2 kanonjoller fra Fredriksvern under kommando av mlt Schau. Det var Peder Krabbe og Nils Aall – mlt. Paust. Den 26. juni kom Tønsberg 2 – mlt Fougner, for å avløse Niels Aall, som seilte til Fredriksvern for å reparere. Den 28. samme måned kommer Axel Thorsen -mlt N. Nilsen.

Den 25. juli løser seklt Løvenskiold av Schau som divisjonssjef og overtar kommandoen om bord på ”Peder Krabbe”. Øster-Riisøer 1 og 2 heiser kommando i august, og går inn i divisjonen. Disse bemannes av kystværn i Kristiansands stift. Mlt K. Simonsen og mlt A. Halvorsen var fartøysjefer. I slutten av september avgis en jolle til Fredriksvern (Tønsberg 2?).

Den 20. november landsettes Øster-Riisøer 1 og 2. Peder Krabbe blir liggende innefrosset i Portør havn. De to landsatte sjøsettes 27. februar, og ”Peder Krabbe” settes på land for vedlikehold.

Den 17. mars 1809 er alle tre operative. 16. mai ble divisjonen forsterket med kanonjolle No.1 – mlt Petersen og 4. juli med No. 4 – mlt Knap.

Taktisk bruk av kanonjoller

Den taktiske bruken ved angrep, var å benytte to og to sammen. En med ordinære mannskaper fra marinen, og en med kystvern. Skipssjefen på marinens var derfor også avdelingssjef for begge jollene. Ved angrep på større fartøyer, var taktikken å legge alle jollene ved siden av hverandre. På den måten ble hver jolle kun en bærende plattform.

Kystforsvarets oppdrag under Napoleonskrigene gikk ut på å beskytte handelsfartøyene som seilte langs kysten, og så langt det lot seg gjøre å beskytte de fartøyene som kom inn fra sjøen. De handelsfartøyene som skulle østover samlet seg på Lyngør havn i påvente av eskortefartøy fra divisjonen. Fartøyer som skulle vestover ventet i Portør. For å kunne gi eskortefartøyenes sjefer et varsel om det var fiendtlige fartøyer i nærheten var det ved siden av kjeden av optiske telegrafer, også en egen kjede av alarmstenger. Disse heiste et stort blått flagg når det var fare på ferde. Disse vaktstasjonene var det kystværnet som bemannet.

Slaget i Lyngør 1812 - Risørdivisjonen kommer

Kl. 21.00 går alarmen i Risør. Over den optiske telegrafen er det kommet melding om at det trengs hjelp ved Lyngør. Motvind sinket seklt Mechlenburg med de tre kanonjollene som lå igjen i Risør så mye at det var mørkt før han kom fram.

Ved Snerte møtte han de to kanonjollene under seklt. Zahrtmanns kommando. Sammen ble det besluttet å angripe den engelske briggen Calypso fra Store Svalsund, men motstanden tvinger dem ut igjen. Det neste angrepet prøves rundt Steinsøya, men også her tvinges de tilbake av den sterke motstanden.

Utenfor nordre løp blir de liggende å vente, det fortelles at kanonjollene trakk seg tilbake til Lesten (holmene ved Gjeving brygge). Det er ut her engelskmennene må passere. Holm setter nå sine egne offiserer i de to jollene som var i Lyngør. Dette fordi de er bedre utdannet og har mer kamperfaring, enn de reserveløytnantene (mlt) som har kommandoen over jollene til daglig. Capt Stewart prøver å forhandle seg ut, men det blir ikke akseptert.

Så rett før kl. 06.00 kommer linjeskipet Dictator og briggen Calypso ut med hver sin brigg på slep. Risørdivisjonens 5 kanonjoller angriper, dette gjør at sleperne kuttes og de to briggene med 133 dansk-norske krigsfanger, kommer igjen under dansk-norsk kontroll. To av engelskmennene som var ombord i briggen Kiel rakk ikke å komme seg tilbake ombord i Calypso, og ble derfor tatt til fange.

Engelskmennene må ha bedømt de fem kanonjollene, som en alvorlig trussel. Dette viser avgjørelsen, om å etterlate de to briggene de hadde tatt som prise, krigsfangene og de to egne matrosene.

Kanonbåtene forfølger de engelske til østkanten av Odden. Utenfor rekkevidde styrer de ut Skjærleia østover mot Sildodden, og til sjøs.

Arendalsdivisjonen er for langt unna til å delta i de siste kampene. Kanonbåtene fra Jomfruland og Portør ble hindret av været, så de rakk ikke fram. Risørdivisjonens tap var en mann drept, han ble skutt enten av en geværkule avfyrt fra Dictators rigg eller av de skråladninger som falt rundt jollene. Jolle no. 1 kantret og sank, fordi kanonens rappert var av den gamle typen, som var fastmontert. Det var et kjent problem at for mange skudd, ville føre til lekkasje. Det var det som skjedde, men denne fløt opp etter at kanonen hadde løsnet.

Det ble skutt over 110 skudd fra divisjonens fem joller.

På Steinsøya ble det senere satt opp en minnestøtte over de 75 døde. De ble lagt i en massegrav etter slaget. De 37 som seinere døde av skadene de pådro seg ligger begravet på Risør Kirkegård. Av de rundt 130 som omkom var 3/4 sørlendinger.

Fordelingen til Risørdivisjonen 1814.

Prlt Willoch. Skifte av flagg og vimpel 29. mars. No 4, Øster-Riisøer No 1, Øster-Riisøer No 2 avgår østover 23. mai, og overføres til Hvalerflotiljen. Etter dette består div av:

Peder Krabbe – mlt C.W. Simonsen
No 1 – mlt Winther

Overført til Hvaler kystforsvarsflotilje:

No 4 – mlt Borchmann
Øster-Riisøer No 1- mlt Bärnholdt
Øster-Riisøer No 2 – mlt C.M. Schlytter

Denne flotiljen kom til å bestå av 33 kanonsjalupper, 2 mortersjalupper og 7 kanonjoller.

Flotiljen blir delt inn i 4 divisjoner med følgende posteringer:

Holtekilen: 1 kanonsjalupp. og 2 mortersjalupper.
Hellekilen: 7 kanonsjalupper.
Skjærhallen: 6 kanonsjalupper.
Gravingsund: 9 kanonsjalupper og 3 kanonjoller.
Rød: 4 kanonsjalupper. og 3 kanonjoller.
Lauer: 1 kanonjoller.

På henstilling fra festningen Fredrikstens kommandant om å få tilført et par kanonfartøyer for å hindre svenskene fra å sende båter opp i Iddefjorden, blir 2 joller den 4. juli stasjonert i Sponvika under kommando av mlt Borchmann på jolle No 4. Den andre jolla er Øster-Riisøer No 2 – mlt C.M. Schlytter. Flotiljesjefen kommandørkaptein (kmdkpt) Fasting gjør samtidig oppmerksom på at hvis jollene lå i Fredrikshald (Halden) når fiendtlighetene begynte, ville de to sannsynligvis ikke kunne returnere til flotiljen.

Som forventet starter svenskene framrykkingen over Hvalerøyene den 26. juni. kmdkpt. Fasting hadde på kongelig befaling ordre om å trekke seg tilbake fra Hvalerstillingen hvis overmakten ble for stor. Kl. 11.00 på kvelden begynner tilbaketrekningen for hovedstyrken.

Lt Klinck dekker tilbaketrekningen med 8 sjalupper og et detasjement soldater. Han starter sin tilbaketrekning kl. 05.45 neste morgen, og tar med de soldater som var igjen på Kirkøy. Han blir tett forfulgt av en overlegen svensk styrke i 1,5 mil., før svenskene gir opp forfølgelsen (senere kalt ”den store kapproingen”).

Til de to Risørjollene som var stilt til disposisjon for Fredriksten festning i Halden, sender kmdkpt Fasting en ordre via kommandanten om å trekke disse ut og slutte seg til hovedstyrken. Denne ordren blir mottatt den 27. kl 08.30 i Sponvika hvor jollene da lå.

Under tilbaketrekningen, når de kommer ut på Singlefjorden, ser de 13 kanonbåter komme sørfra og ro vestover. Mlt Borchmann fortsetter, til de heiser svensk flagg og legger seg i kampstilling. Han søker derfor inn Tosekilen. Ved ankomsten her kl.13.00, ble det sett omtrent 40 kanonbåter som la seg ved Damholmene, nord for Kirkøy. Med begge jollene trekker han seg tilbake opp til Talberg ved Hundbotten. Om morgenen den 1. august får han beskjed om at fienden har brutt igjennom ved Idd, og ved middagstid en ordre om å grave ned kanoner og ammunisjon og senke jollene.

Men da jegerkaptein Jebbe kommer dit med et detasjement jegersoldater, og mente at jollene fortsatt kunne gjøre nytte for seg om fienden rykket fram østfra, ventet han med å utføre ordren. Neste formiddag kl. 11.00 høres kanonskudd utenfor, og det kommer melding om at fienden har gjort landgang ved Kvernbogen på Kilens vestside, er det ikke annet å gjøre, en å senke begge jollene ute på Hundebotten. Kanonene blir brukt til å skyte bunnen ut, og jollene går ned.

Mlt Borchmann avmasjerer med mannskapet først til Fredrikstad, og videre nordover om kvelden. De kommer neste dag fram til Moss og ble derfra satt over fjorden.

Svenskene tok senere opp jollene og førte disse med hjem som seierstrofeer. Deres navn under svensk flagg blir Ûttern og Lomman.

Autoritetsdata