Kanonjolle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Øster Riisøer 3, kopi av en kanonjolle, bygget etter originale tegninger.
En tegning av en kanonjolle, fra boken «Norges Sjøforsvar 1814-1914», utgitt i 1914. Da var det kun rundt 50 år siden kanonjollene fremdeles var i bruk.

Kanonjolle var et dekket orlogsfartøy med seil og årer, og var en viktig fartøystype for den norske marinen fra 1600-tallet og fram til slutten på 1800-tallet. Spesielt etter ødeleggelsen av den felles dansk-norske marinen i 1807 ble det bygget en stor flåte med kanonjoller.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

«Øster Riisøer 3», en replika av en kanonjolle, i Alvøen 16. mai 2008. Merk ett-punds howitzer i baug.
HMS «Tartar» («Loyal») og «Den gode Hensigt» («Øster Riisøer 3») i heftig kamp utenfor Alvøen, 200 år og 12 timer etter at slaget ved Alvøen stod i 1808.

Båtene var billige og enkle å bygge i stort antall på kort tid, i en tid da Norges økonomiske situasjon ikke tillot store investeringer. I begynnelsen var båtene åpne, men etter hvert fikk man et dekk, med luker. Med lukene åpne fungerte dekket som tofter for mannskapet, som drev jollen fremover med årer. Jollene var fra 14-20 meter lange, og besetningen var på 23 mann. Jollene førte dessuten seil, to master rigget med luggerseil. Kanonjollene var den minste av datidens kanonbåter.

Fartøyene ble sjelden eller aldri brukt om vinteren. De ble sett på som ubeboelige vinterstid, og var ikke særlig sjødyktige. De lå derfor i opplag som vinterreserve dersom en krise skulle oppstå. Kanonene ble da ofte tatt ombord i de større skonnertene eller briggene, hvor kanonene ofte måtte skiftes.

Bestykning[rediger | rediger kilde]

Slaget mellom fregatten Tartar og fire norske kanonjoller samt en kanonsjalupp i 1808

En kanonjolle var bestykket med en 24 punds kanon akterut, og eventuelt 2 haubitser. Den store kanonen kunne ikke siderettes, så sikting i horisontalplanet måtte gjøres ved å snu hele fartøyet. Under kamp ble fartøyet hovedsakelig manøvrert ved hjelp av årer. Under slaget ved Alvøen den 16. mai 1808 holdt fire kanonjoller og en sjalupp den britiske fregatten Tartar unna, og kampen endte til slutt med at den britiske fregatten måtte flykte.

Totalt fantes det i 1814 51 kanonjoller, hoveddelen av disse var lagt «søndenfjelds», dvs langs Skagerrakkysten. I Bergen fantes det 11, i Trondheim 6, og søndenfjelds 34 kanonjoller.

Ingen originale kanonjoller er bevart, men i 1991 ble det i Risør bygd en kopi etter originale tegninger. Den har navnet Øster Riisøer 3 og spiller i en rekke historiske arrangementer rollen som kanonjolle.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Rekonstruert kanonjolle