Riksfriherre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En riksfriherre (tysk Reichsfreiherr) var i Tyskland en friherre som hadde blitt opphevet til friherrestanden av den tysk-romerske keiseren. Betegnelsen kom imidlertid først på moten etter at Det tysk-romerske rike var blitt oppløst i 1806, fordi riksfriherrene ønsket å markere at deres titler var eldre (og av noen ble oppfattet som gjevere) enn friherretitler delt ut av (eller etter) Napoleon.

Riksfriherretittelen innebar altså ingen særskilte privilegier, verken før eller etter 1806. Til forskjell fra f.eks. riksgrever og riksriddere var ikke riksfriherrer automatisk innehavere av riksumiddelbare territorier. Når det inntil 1806 likevel fantes riksumiddelbare herligheter (som var navnet på en friherres territorium), kunne dette ha to årsaker:

  • Herligheten utgjorde territoriet til en riksgreve. Det kan f.eks. ha blitt ervervet av greven etter tapet av hans opprinnelige grevskap.
  • Herligheten utgjorde territoriet til en riksridder som hadde blitt opphøyet til friherrestanden. Fra 1700-tallet ble mange riksriddere gjort til friherrer, men riksumiddelbarheten til territoriene deres skrev seg i så fall fra tiden før opphøyelsen.