Riddick Bowe
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Riddick Bowe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. aug. 1967 (57 år)Brooklyn (New York) | ||
| Beskjeftigelse | Bokser, kickbokser | ||
| Utdannet ved | Thomas Jefferson High School Kingsborough Community College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | WBO-tungvektsmester (1995–1996) (neste: Henry Akinwande, forrige: Herbie Hide)[1] | ||
Riddick Lamont Bowe (født 10. august 1967 i Brooklyn i New York) er en amerikansk tungvektsbokser og tidligere verdensmester. Han er født og oppvokst i samme nabolag som Mike Tyson og de to gikk på samme skole.
Amatørkarriere
[rediger | rediger kilde]Riddick Bowe hadde en turbulent amatørkarriere. Hans trener Lou Duva mente han var for slapp og umotivert og nektet å satse videre med Bowe. Han kvalifiserte seg imidlertid til OL 1988 i Seoul i Sør-Korea. Han tok seg til semifinalen, der han måtte ta stående telling 2 ganger, men kom voldsomt tilbake og kvalifiserte seg til finalen. Der møtte han Lennox Lewis, som den gang representerte Canada. Bowe vant første runde, men kampen ble stoppet etter en svært omstridt dommeravgjørelse. Dommeren stoppet kampen da Bowe måtte ta stående telling i 2 runde.
Profesjonell karriere
[rediger | rediger kilde]Kritikerne mente at Bowe hadde virket ufokusert under hele OL-turneringen, og de beste trenerne i USA kviet seg for å satse på ungutten. Det var en tidligere radio-DJ, Rock Newman, som ble hans manager og som skaffet ham en av de beste trenerne i bransjen, legenden Eddie Futch.
Senere i 1988 debuterte Riddick Bowe som profesjonell. På rekke og rad slo han seg fremover med sterke seire over gode boksere som Bert Cooper, Everett Martin, Tyrell Biggs, Pinklon Thomas, Tony Tubbs, Bruce Seldon og Pierre Coetzer.
I 1992 hadde Bowe 31 seire, hvorav 30 på knockout. Han var da ranket som nummer én i verden og fikk retten til tittelkamp mot den ubestridte verdensmesteren Evander Holyfield. Bowe vant etter en brutal kamp i Las Vegas. Etter å ha erobret tittelen signerte han sponsoravtaler i millionklassen med sportsmerket Fila og med fjernsynskanalen HBO. Bowes manager Rock Newman arrangerte så «Bowe World Tour», der Bowe blant annet hilste på amerikanske soldater i Somalia, og møtte paven i Roma.
Bowe mot Lewis
[rediger | rediger kilde]Riddick Bowe møtte så Lennox Lewis, som nå bokset som britisk statsborger. Bowe og Lewis bega seg inn på kraftige munnhuggerier ved flere anledninger og interessen rundt kampen var stor. Etter at Lewis hadde slått Razor Ruddock i London, vant han retten til å møte Riddick Bowe. Partene forhandlet, men kom ikke til enighet om de økonomiske betingelsene. Lewis ble dermed mester uten kamp i WBC, mens Bowe fortsatt var mester i forbundene WBA og IBF.
Bowe forsvarte i stedet de to andre titlene mot tidligere verdensmester Michel Dokes, og senere mot Jesse Ferguson. Disse kampene vant han på knockout i henholdsvis første og andre runde. En kamp mot Lewis ble på høsten 1994 planlagt arrangert i mars 1995, men da Lewis ble slått ut i september 1994 av amerikaneren Oliver McCall på hjemmebane i London Arena, ble kampen kansellert.
Bowe mot Holyfield
[rediger | rediger kilde]Bowe gikk i stedet returkamp mot Evander Holyfield i Las Vegas og mistet mesterbeltene i en meget jevn batalje. I 7. runde landet en mann i fallskjerm i ringen, og kampen ble stoppet i 20 minutter. Lenge var det usikkert om kampen i det hele tatt skulle fortsette, og Bowes kone ble måtte kjøres til sykehus på grunn av et illebefinnende.
I jakten på ny tittelkamp slo Bowe landsmannen Larry Donald, og cubaneren Jorge Luis Gonzales som hadde slått Bowe i amatørkarrieren.
I 1995 ble Bowe igjen verdensmester da han slo briten Herbie Hide i kamp om WBO-tittelen. Etter å ha slått Holyfield på knockout i 8. runde i den tredje kampen mellom de to, møtte en utrent og overvektig Bowe i 1996 polakken Andrew Golota, som han trodde skulle bli lett match. Etter den tredje kampen mot Holyfield var Bowe regnet som den beste i tungvektsklassen og en tittelkamp var rett rundt hjørnet. Kampen ble svært dramatisk og endte med at Golota ble diskvalifisert etter flere slag under beltestedet. Kampen endte med masseslagsmål mellom polske og amerikanske fans, og flere titalls tilskuere ble skadet under opptøyene.
I returkampen ble Andrew Golota diskvalifisert for lave slag. Begge bokserne var nede i canavasen, og Golota slet med et blødende sår over venstre øye. Golota ble i tillegg trukket poeng for å ha skallet Bowe tidlig i kampen. Riddick Bowe la opp etter kampene mot Golota.
Etter boksekarrieren
[rediger | rediger kilde]Riddick Bowe vervet seg til US Marines, men etter 11 dager orket ikke han mere, og ble fritatt fra tjenesten.
I løpet av sin karriere fikk han 42 seire og ett tap i løpet av 44 kamper. 33 av kampene vant han på knockout. Én kamp ble erklært «no contest» da Bowe slo Buster Mathis Jr, som tidlig i kampen var nede i knestående.
I 1999 ble Bowe arrestert for å ha kidnappet sine barn fra sin kone og truet henne med kniv. Kjendis-advokat Johnnie Cochran var Bowes forsvarer i saken. Han hevdet at Bowe hadde fått en hjerneskade etter kampene mot Andrew Golota, og avspilte blant annet av et intervjuopptak etter den siste kampen der Bowe hadde tydelige taleproblemer og virket snøvlende. Dette ble ført som bevis i saken, der Riddick Bowe ble dømt til 17 måneders fengsel.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ boxrec.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Riddick Bowe – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Riddick Bowe – Olympics.com
- (en) Riddick Bowe – Olympic.org
- (en) Riddick Bowe – Olympedia
- (en) Riddick Bowe – BoxRec