Richard Haizmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Haizmann
Født18. oktober 1895[1][2]
Villingen-Schwenningen
Død30. april 1963 (67 år)
Niebüll
Beskjeftigelse Billedhugger
Nasjonalitet Tyskland

Skulpturkopi i Hamburger Stadtpark

Richard Haizmann (født 18. oktober 1895 i Villingen, Baden-Württemberg, død 30. april 1963 i Niebüll, Süd-Tondern, Schleswig-Holstein) var en tysk maler, grafiker, billedhogger og keramiker.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Han var født inn i en religiøst engasjert familie. Dette satte preg på hele hans kunstneriske karriere. Barndommen ble tilbragt i Rottweil. Han meldte seg som frivillig til soldat i første verdenskrig etter gymnaset. Han ble krigsfange i 1917, og avsluttet krigen i offisersleiren Fort Barraux, hvor han ble kjent med kunsthandler og -samler Herbert v. Garvens-Garvensburg. Dette satte ham på tanken om å bli gallerist og kunsthandler. Høsten 1922 startet han et lite galleri i Hamburg. Han stilte blant annet ut van Gogh og senere Emil Nolde og Gustav H. Wolff. Utstillingene ble lagt merke til langt utover Hamburg.

Han opplevde et vendepunkt i livet, da direktøren for Museum für Kunst und Gewerbe (Kunstindustrimuseet) i Hamburg besøkte en av utstillingene. Samtaler med ham, og med den antroposofisk orienterte maler og skribenten Karl Ballmer fikk ham til å prøve seg selv ut som kunstner. Han begynte å male, men viet seg etterhvert mer til skulptur og keramikk.

Han var stort sett selvlært, og oppnådde i løpet av få år å skape sin egen form. Han ga opp kunsthandelen i 1924 og solgte også galleriet noe senere for å bli kunstner på heltid.

Kunstindustrimuseet kjøpte flere av hans verker og en kunsthandler stilte noen ut. Hans første store (separat-)utstilling. ble holdt i både Hamburg og Berlin. Også den ujuryerte utstillingen i Hamburg slapp inn arbeider. Kritikkene var blandet, men han ble ikke bare blankt avvist, og en kunstskribent fant at det kunne bli interessant å følge denne nye kunstnerens utvikling.

Utover i 1926 begynte han å få et navn som anerkjent. Han hadde utstilling med de tidligste arbeidene i Kunstindustrimuseet, og Hamburger Kunsthalle stilte ut en stor kattefigur. Han fikk også offentlige oppdrag med å utforme brønner og drikkevannsfontener flere steder. Da han fikk stille ut sine keramikkfigurer sammen med bilder av Edvard Munch i Galerie Commeter 1930 betegnet det det egentlige gjennombruddet.

Inntil 1933 stilte han ut i flere land, og ble innkjøpt av både museer og samlere.

Hans mentor fra kunstindustrimuseet ble avsatt i 1933 og døde i 1934. Haizmann gikk da inn i et indre eksil, parallelt med at han flyttet til Nordfriesland. Atelieret hadde da hatt flere besøk av nazifanatikere som ødela og knuste ting. Han dro til Niebüll, som er naboby til Seebüll, hvor Emil Nolde hadde sitt sted som han ble fortrengt til. Mens Nolde fikk maleforbud, gjaldt det ikke for Haizmann, men begge fikk forbud mot å stille ut.

Hans abstrakte brønndekorasjon på en lekeplass i Hamburg ble fjernet, vist på entartetutstillingen i 1937 og smeltet om. I tillegg ble 8 andre arbeider beslaglagt ifølge beslagslisten.[3]

Han fikk arrangert en utstilling i Dagebüll med hovedsakelig landskapsakvareller, og fikk solgt flere bilder på åpningsdagen før partikretsstyret grep inn og stengte den ned.

Etter krigen og til han døde i 1961 fortsatte han å utvikle sin abstrakte formverden som han tidligere hadde lagt til side. Han utforsket også nye teknikker som monotypi og tresnitt i større formater. Disse brukte han til å bearbeide religiøse temaer som Mennesker og guder, Erkeengel og Kristus (11 i alt).

Det gamle rådhuset er i dag blitt til «Richard-Haizmann-Museum» som både belyser mannen, en del av verkene og samtidig utstillinger av kunstnere i tradisjonen klassisk moderne.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Hans foretrukne motiver i de tidlige skulpturene var katter, hester, fugler og elefanter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Skulptur i det offentlige rom[rediger | rediger kilde]

  • Der Wasserspeier. Verket er installert 1994 i byparken i Hamburg, etter å ha vært tilintetgjort i 1937.

Skulpturer i museer[rediger | rediger kilde]

  • I Museum für Kunst und Gewerbe i Hamburg, avdeling: «Moderne 1914-1945» finnes flere statuetter som har mye tilfelles med Henry Moores avrundede former..
  • Porträt Max Sauerlandt – 1931 – Eisenguss (støpejern), som også ble utstilt i Bielefeld.
  • Ytterlige verker finnes på Museum Schloss Gottorf i Schleswig.
  • Kunsthalle Bielefeld har flere av figurene.
  • Das Ich und der Adler – Neusilber (nysølv) 1931. Utstilt i Antwerpen, Berlin, Bremen og Hamburg ausgestellt.
  • Silberkatze – 1929 – in Neusilber. Hamburg

Skulpturer i privat eie[rediger | rediger kilde]

Knieendes Pferd – 1927 – Helstøpt i messing. Caracas (Venezuela). En annen avstøpning ble vist i Hamburg på utstilling for Entartete Kunst i Museum for kunst og kunstindustri i august 1937. (Den ble trolig til patronhylser etterpå.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard Haizmann: Wandlung und Verwandlung. Dem Andenken Max Sauerlandts. Zur Feier des fünfundsiebzigen Bestehens. Herausgegeben vom Kunstgewerbe-Verein Hamburg für seine Mitglieder. Hamburg 23. Juni 1961.
  • Richard Haizmann: Wandlungen des Geistes. Holzschnitte 1950-1962. Verlag Hans Christians, Hamburg, 1962
  • Richard Haizmann: Wandlung der Tage. Erinnerungen 1919-1961. Verlag Hans Christians, Hamburg, 1968
  • KZ-Gedenkstätte Neuengamme (Hrsg.): Gedenkstätten in Hamburg. Hamburg, März 2003, ISBN 3-929728-71-0, S. 67: Skulptur «Wasserspeier»
  • Erwin Heizmann: Richard Haizmann 1895-1963. Beschreibendes Werksverzeichnis des Frühwerks bis 1934. Dertil hører et bind to: Abbildungen zum Text. Doktorgradsunderlag (Dr. Philos ved universitetet i Hamburg.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]