Rhinaspis

Rhinaspis
Nomenklatur
Rhinaspis Perty, 1833
Hører til
oldenborrer, skarabider, Polyphaga, biller
Økologi
Antall arter:		10
Habitat:		i jord, gressmarker
Utbredelse:		Amerika
Inndelt i

Rhinaspis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Utseende

Middelsstore, avlange, mørkt bronsefargede oldenborrer. Pronotum har rette bakhjørner og er parallellsidig i den bakre tredjedelen, foran dette rundet tilsmalnet.

Utbredelse

Slekten er utbredt i Sør-Amerika (Argentina og Brasil).

Systematisk inndeling

Navnet Rhinaspis Bonelli, 1834 har blitt brukt for en underslekt av hoggormslekten, Vipera. Dette navnet er imidlertid yngre og dessuten ikke gyldig publisert i 1834 (navnet ble publisert uten en beskrivelse), så det må vike for navnet på denne billeslekten.

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
      • Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
        • Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
          • Stammen Macrodactylini Kirby, 1837
            • Slekten Rhinaspis Perty, 1833
              • Rhinaspis aenea (Billberg, 1820)
              • Rhinaspis aeneocuprea Moser, 1921
              • Rhinaspis dilaticornis Moser, 1924
              • Rhinaspis fusca Moser, 1924
              • Rhinaspis micans Burmeister, 1855
              • Rhinaspis murina Burmeister, 1855
              • Rhinaspis ohausi Moser, 1921
              • Rhinaspis rugicollis Moser, 1924
              • Rhinaspis setosa Frey, 1974
              • Rhinaspis umbilicata Frey, 1973

Kilder

• Evans, A.V. & Smith, A.B.T., 2007. An electronic checklist of the New World chafers (Coleoptera: Scarabaeidae: Melolonthinae). Tribe Macrodactylini Kirby, 1837. [1]
• Generic Guide to New World Scarab Beetles - Rhinaspis [2]

Eksterne lenker

• (en) Rhinaspis i Global Biodiversity Information Facility
• Rhinaspis – detaljert informasjon på Wikispecies