Rettskildelære
Rettskildelære (eller juridisk metodelære) er læren om hvordan man resonnerer (tenker), og hva man bygger på, når man skal ta stilling til juridiske spørsmål.
Norge
[rediger | rediger kilde]Rettskildefaktorer
[rediger | rediger kilde]Når rettsanvenderen skal ta stilling til et juridisk spørsmål, vil han ta utgangspunkt i de såkalte rettskildefaktorer. Torstein Eckhoff regner opp syv slike faktorer:
- Lovtekster herunder forskrifter m.v. gitt med hjemmel i lov og lovens formål.
- Lovforarbeider (Lovutredninger (NOUer), begrunnede lovforslag fra regjeringen til Stortinget (Ot.prp. eller Prop. L m.m.)
- Rettspraksis (først og fremst Høyesteretts avgjørelser)
- Andre myndigheters praksis (skatteetaten, trygdeetaten osv)
- Privates praksis (hvordan folk pleier å gjøre det når de inngår bestemte avtaler)
- Rettsoppfatninger (spesielt rettsoppfatninger blant de juridisk mest kyndige, for eksempel juridiske professorer, men også folkelige rettsoppfatninger)
- Reelle hensyn (dine vurderinger av om resultatet blir rimelig, godt, rettferdig osv)
Listen kan ikke anses å være en uttømmende oversikt over relevante rettskilder, idet internasjonale rettskilder som folkerett og EU-/EØS-rett ikke er med.
Rettskildeprinsipper
[rediger | rediger kilde]Hvordan man resonnerer, blir styrt av visse rettskildeprinsipper som er et sett retningslinjer som sier noe om hvilke rettskildefaktorer det er tillatt å bruke (relevansspørsmålet), hvordan en rettskildefaktor skal forstås og tolkes (slutningsspørsmålet) og hvilken betydning eller vekt en rettskildefaktor kan tillegges (vektspørsmålet). De ulike rettskildefaktorene har ulik vekt i seg selv og i forhold til hverandre. Dette innbyrdes vektforholdet varierer bl.a. ut fra hvilket rettsområde det dreier seg om. For eksempel er det av avgjørende betydning om det finnes en lovbestemmelse når det er spørsmål om straff, fordi ingen kan straffes uten hjemmel i lov.
Tre eksempler på rettskildeprinsipper:
- Eksempel 1: Man kan ikke bruke Moselovens regler for å straffe noen i Norge. Den er ikke gyldig lov.
- Eksempel 2: Man kan ikke som saksbehandler i NAV gi en 65-åring alderstrygd når lovteksten sier at man må være fylt 67 år. Lovteksten tillater ikke en slik slutning.
- Eksempel 3: Hvis Høyesterett har tolket en vag lovtekst på en bestemt måte kan man ikke legge mer vekt på en personlig vurdering av de reelle hensyn selv om man synes resultatet Høyesterett har kommet til er urimelig. En dom i Høyesterett har mye større autoritet, og veier derfor mye tyngre.
Motstrid mellom rettsregler
[rediger | rediger kilde]Rettsreglen er navnet på resultatet av tolkningsprosessen. Hvis flere rettsregler strider mot hverandre, kommer de såkalte motstridsprinsippene til anvendelse:
- Lex superior Grunnlov går foran lov og lov går foran forskrift.
- Lex posterior Nyere lov går foran gammel lov.
- Lex specialis En spesiell lov går foran en generell lov.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Torstein Eckhoff: Rettskildelære (1. utg 1971, 5. utg 2001) ISBN 9788251839884
- Carl August Fleischer: Rettskilder og juridisk metode (1998) ISBN 82-417-0954-4
- Finn Arnesen: Introduksjon til rettskildelæren i EF (3. utg 1995) ISBN 82-00-22689-1
- Nils Nygaard: Rettsgrunnlag og standpunkt (2004)
- Mads Henry Andenæs: Rettskildelære (1997, 2003) ISBN 82-91064-11-3
- Erik Magnus Boe: Innføring i juss, juridisk tenkning og rettskildelære (1. utg 1993, 3. utg 2010) ISBN 978-82-15-01634-4
- Erik Magnus Boe: Rettskildelære under debatt (stemmer Eckhoffs rettskildelære fortsatt?) 2012 ISBN 9788215017945