Reelle hensyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Reelle hensyn er en særnordisk rettskildefaktor. Kort definert består reelle hensyn av hensynet til en rimelig rettsregel.

Mens domstolene tidligere i større grad valgte å kamuflere bruken av det som i dag kalles reelle hensyn bak for eksempel utvidende eller innskrenkende tolkninger av andre rettskilder, såkalt fasadelegitimering, er det i dag alment akseptert å vektlegge disse hensynene for å oppnå et godt resultat. De reelle hensyn kan tillegges alt fra minimal til avgjørende vekt, avhengig av i hvilken retning og med hvilken vekt andre rettskildefaktorer trekker, og i hvor stor grad retten finner det nødvendig å oppnå det ønskede resultat.

Norges Høyesterett har i en rekke dommer lagt avgjørende vekt på de reelle hensyn, i enkelte tilfeller i direkte motstrid med lovens ordlyd, for å oppnå et resultat som ansås å måtte være bedre, sett i lys av tidens utvikling, enn det som ville være tilfelle hvis avgjørende vekt ble lagt på lovbestemmelser som tiden hadde løpt fra. Dette er en del av domstolenes rettsskapende virksomhet, og en slik rettsutvikling er i enkelte tilfeller blitt kodifisert av lovgiver i ettertid.