Hopp til innhold

Resepsjonsforskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Resepsjonforskning er forskning rundt tolkninger, dekodinger, lesninger, meningproduksjon, oppfatninger og forståelse publikum har av medietekster. Det er ulike typer kvantitative, empiriske publikumstudier som prøver å integrere samfunnsfag og humanistiske fag i perspektivet på resepsjon.

Navnet resepsjonsforskning er henta fra resepsjonsteori eller resepsjonsestetikk, som er en tysk tradisjon innenfor litteraturstudier som har vært opptatt av hvilken rolle leseren spiller i leseprosessen. (Ingunn Hagen 1998)

Det sentrale er at man finner ut meningen publikum får av å tolke medietekster.

Resepsjonsanalyse er inspirert av og delvis overlappende med publikumsforskning som tar utgangspunkt i cultural studies tradisjonen. Ofte er teorigrunnlaget det samme, men ikke alltid. Resepsjonsanalyse har i hovedsak konsentrert seg om studier av fjernsynsvaner.

Resepsjonforskning er en forskningstradisjon som har fått økt oppslutning i Europa og Skandinavia de siste årene.

Resepsjonsforskning har mye til felles med kulturelle studier og oppsto i den samme tidsperioden. Den har også hentet mye fra bruksstudiene som mange av de tidlige resepsjonsforskerne også drev med. Resepsjonsforskningen konsentrerte seg hovedsakelig om fjernsynet som massemedium og hvilke meninger og opplevelser publikum får ved å se på. Resepsjonsanalyse brukte en kvalitativ tilnærming for å studere publikumsmedlemmer empirisk. Innen resepsjonsforskningen oppstår mening i interaksjonen mellom spesifikke publikum og konkrete program.

Kjennetegn ved resepsjonsforskning

[rediger | rediger kilde]

Resepsjonstudier oppfatter publikum som aktive deltakere som velger ut hvilke medietekster de skal se. Fjernssnysprogram eller tekster blir oppfattet som mangetydige – de kan tolkes på flere måter. Hvor man ser programmet(kontekst) blir regnet for å være relevant for publikums tolkning.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Resepsjonsteori; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)