Reinhard Mohn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reinhard Mohn
Reinhard Mohn Portrait 2008.jpg
Født29. juni 1921[1][2]
Gütersloh[3]
Død3. oktober 2009[1][2] (88 år)
Steinhagen
Ektefelle Liz Mohn (19822009)
Far Heinrich Mohn
Barn Brigitte Mohn, Christoph Mohn, Andreas Mohn
Utdannet ved Universitetet i Münster
Beskjeftigelse Gründer, forlegger, militær
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser
6 oppføringer
Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (1998), Hanns Martin Schleyer-prisen (1998), Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen, Jakob Fugger Medal (2000), Medaille für Verdienste um das Stiftungswesen (1998)

Reinhard Mohn (født 29. juni i 1921 i Gütersloh i Westfalen i Tyskland, død 3. oktober 2009 i Steinhagen) var en tysk forretningsmann og leder for forlagskonsernet Bertelsmann, som er det sjette største mediakonglomerat i verden[trenger referanse].

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mohn ble født som den femte av Heinrich Mohns seks barn. Carl Bertelsmann hadde grunnlagt familiens forlagskonsern i 1835.

Andre verdenskrig, fangenskap[rediger | rediger kilde]

Mohn var løytnant i Erwin Rommels Afrikakorps. Han ble skadet i kamphandlinger i Afrika og tatt til fange av amerikanske styrker i Tunisia i 1943. Mohn endte opp i Camp Concordia, en fangeleir i den amerikanske delstaten Kansas. Der lærte Mohn seg engelsk, så vel som amerikansk forretningsdrift.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Da Mohn ble løslatt og returnerte tilbake til sitt hjemland i 1946, overtalte hans far ham til å begynne å arbeide i familiebedriften. Bedriftens lokaler var blitt ødelagt på grunn av alliert bombing under andre verdenskrig. Selv om hans far hadde enten vært medlem eller tilhenger av SS, var familiebedriften i stand til å få en tillatelse til å drive bedriften videre fra de allierte styrkene.[trenger referanse]

Nesten et halvt århundre senere, fant den østerrikske journalisten Hersch Fischler ut at Mohns familiebedrift, i motsetning til den offisielle versjonen, hadde arbeidet tett med nazi-regimet helt fra 1930-tallet og gjennom store deler av andre verdenskrig.[trenger referanse] Blant annet hadde bedriften ansatt jødiske slavearbeidere på noen av sine fabrikker. Reinhard Mohn var imidlertid ikke involvert i familiebedriftens virksomhet under den andre verdenskrig.[trenger referanse]

I mars 2009 fastslo magasinet Forbes at Mohn og hans familie var verdt omkring 2,5 milliarder kroner, noe som gjorde familien til nummer 261 på listen over de rikeste familiene i verden.[trenger referanse]

Mohn var gift to ganger. Han hadde en sønn, Johannes, og to døtre med sin første kone, Magdalena, som han giftet seg med i 1949. I en alder av 38 år møtte han den sytten år gamle sentralborddamen Liz Beckmann. De giftet seg i 1982 og fra sitt andre ekteskap hadde Mohn to sønner, Christoph og Andreas, og en datter, Brigitte.

Mohn døde den 3. oktober 2009, da han var 88 år gammel. Han etterlot seg sin andre kone og sine seks barn fra begge ekteskap.

I 1998 ble Mohn tildelt prisen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora. Han ble utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Münster i 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Reinhard Mohn, 3036594
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Saul Friedländer, Norbert Frei, Trutz Rendtorff, Reinhard Wittmann: Bertelsmann im Dritten Reich. C. Bertelsmann, 2002, ISBN 3-570-00713-8.
  • Thomas Schuler: Die Mohns. Vom Provinzbuchhändler zum Weltkonzern: Die Familie hinter Bertelsmann. Campus Verlag, 2004, ISBN 3-593-37307-6.
  • Frank Böckelmann, Hersch Fischler: Bertelsmann. Hinter der Fassade des Medienimperiums. Eichborn Verlag, 2004, ISBN 3-8218-5551-7.
  • Werner Biermann, Arno Klönne: Agenda Bertelsmann. Ein Konzern stiftet Politik. Papy-Rossa-Verlag, 2007, ISBN 978-3-89438-372-5.
  • Ulrich Viehöver: Die EinflussReichen: Henkel, Otto und Co – wer in Deutschland Geld und Macht hat. campus sachbuch, 2006, Kapitel 8, S. 169–191: Mohn – Die Gutmenschen aus Gütersloh, Auszug
  • Uwe Jean Heuser: Man fällt mit Menschen schon mal rein. I: Die Zeit, Nr. 25/2001
  • Uwe Jean Heuser: Die Familie kann nichts durchsetzen. I: Die Zeit, Nr. 32/2003