Regjeringen Brigitte Bierlein
Brigitte Bierleins regjering var Østerrikes regjering fra 3. juni 2019 til 7. januar 2020. Brigitte Bierlein var leder av Østerrikes høyesterett da hun 30. mai 2019 fikk i oppdrag av president Alexander Van der Bellen å danne en ny regjering. Sebastian Kurz regjering hadde måttet gå av etter et mistillitsvotum i Nasjonalrådet. Kurz' regjering ble avløst av en midlertidig regjering ledet av Hartwig Löger. De avgåtte ministrene fra FPÖ ble erstattet av fagfolk uten partitilknytning.
Bierleins regjering atskilte seg ved utnevnelsen fra Østerrikes tidligere regjeringer, ved at den besto av utelukkende partiløse fagfolk. Regjeringen ble tilsatt i påvente av valget i Østerrike i september 2019.
President Van der Bellen uttalte da Bierlein fikk oppdraget at han hadde søkt en kansler som hadde stor kunnskap og som kunne anvende grunnloven på en omhyggelig måte. Regjeringen ville ikke fremme store lovforslag. Regjeringen ble kalt en «overgangsregjering» («Übergangsregierung») men ikke uttrykkelig «forretningsministerium» («Geschäftsführende Regierung»). Et forretningsministerium kjennetegnes blant annet ved at regjeringen har tapt et valg og at den sitter i påvente av at parlamentet oppnevner en ny regjering.[1]
Brigitte Bierleins regjering ble 7. januar 2020 etterfulgt av Sebastian Kurz andre regjering.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Østerrikes president Alexander Van der Bellen kunngjorde på en pressekonferanse 30. mai 2019 at han hadde gitt Bierlein i oppdrag å etablere en ny regjering i Østerrike. Presidenten kalte regjeringen en «tillitsregjering» («Vertrauensregierung») som var ventet å sitte til valget i Østerrike i september 2019. Valget som ble utlyst som nyvalg kom etter at regjeringen til Sebastian Kurz ble kastet ved et mistillitsvotum. På det tidspunkt hadde allerede regjeringsmedlemmene fra FPÖ fratrådt. Det første ledd i hendelsesrekken var likevel at daværende visekansler Heinz-Christian Strache måtte gå av etter den såkalte Ibiza-affæren. Strache hadde gått i en videofelle der han lovet bort offentlige oppdrag mot pengestøtte til sitt parti foran valgkampen i 2017.[3]
President Van der Bellen hadde på forhånd fått tilslutning til Bierlein som kansler fra partilederne Norbert Hofer (FPÖ), Pamela Rendi-Wagner (SPÖ) og Sebastian Kurz (ÖVP).[4]
Regjeringsmedlemmer
[rediger | rediger kilde]Ledelse | Bilde | Navn | Tiltredelse |
---|---|---|---|
Forbundskansler | Brigitte Bierlein | 3. juni 2019 | |
Visekansler
Justis |
Clemens Jabloner | 3. juni 2019 | |
Finans, offentlige tjenester og sport | Eduard Müller | 3. juni 2019 | |
Minister i kanslerkontoret.
Europa, integrasjon og utenriks. |
Alexander Schallenberg | 3. juni 2019 | |
Arbeid, sosial, helse og forbrukervern | Brigitte Zarfl | 3. juni 2019 | |
Utdannelse, vitenskap og forskning | Iris Eliisa Rauskala | 3. juni 2019 | |
Digitalisering og næring | Elisabeth Udolf-Strobl | 3. juni 2019 | |
Innenriks | Wolfgang Peschorn | 3. juni 2019 | |
Forsvar | Thomas Starlinger | 3. juni 2019 | |
Bærekraft og turisme | Maria Patek | 3. juni 2019 | |
Samferdsel, innovasjon og teknologi | Andreas Reichhardt | 3. juni 2019 | |
Minister i kanslerkontoret.
Kvinner, familie og ungdom
|
Ines Stilling | 3. juni 2019 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Toyka-Seid, Gerd Schneider, Christiane. «Geschäftsführende Regierung | bpb». bpb.de (på tysk). Besøkt 5. juni 2019.
- ^ «Bundeskanzler Sebastian Kurz - Bundeskanzleramt Österreich». www.bundeskanzleramt.gv.at. Arkivert fra originalen 10. januar 2020. Besøkt 7. januar 2020.
- ^ Germany, Süddeutsche de GmbH, Munich. «Strache-Video - Österreich: Was das Strache-Video so brisant macht - Politik». Süddeutsche.de (på tysk). Besøkt 30. mai 2019.
- ^ «Nach Sturz von Sebastian Kurz: Brigitte Bierlein wird Österreichs neue Bundeskanzlerin» (på tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 30. mai 2019.