Realøkonomi
Realøkonomi er beskrivelse av sammenhengen mellom innsatsfaktorene i produksjonen og verdiskapningen. Bedriftene i næringslivet baserer seg på bruk av innsats i form av kapital, kunnskap og arbeid kombinert med de ressursene som finnes i naturgrunnlag og infrastruktur. Innsatsfaktorene i bedriftene frembringer det økonomiske resultatet som er grunnlag for at samfunnet skal fungere.
Mens pengeøkonomien beskriver nominal økonomi, beskriver realøkonomien forholdet mellom forbruk av ressurser og verdiskapning. Grunnen er at uten slike studier blir det misforhold mellom innsats og resultat. Nøyaktig måling av innsats og ressursbruk er bare i begrenset omfang mulig, og i praksis er derfor realøkonomi mer en beskrivelse av misforhold enn en praktisk orientert disiplin.
I et moderne samfunn er det utviklet rettsprinsipper og lovgivning som motvirker økonomiske misforhold, og i en viss utstrekning kompenserer for disse.
Rettslig finnes det bestemmelser som sikrer økonomiske rettigheter gjennom varemerker, patenter, mønster og kopirett. Disse regulerer forholdet mellom økonomiske rettighetshavere. Videre finnes det reguleringer gjennom konsesjoner og kvoter som gir rett til å drive i spesielle næringer som kollektivtransport og fiskeri. Disse regulerer forhold til marked og naturgrunnlag.
Subsidier har en tradisjon som økonomisk støtte til dyrkning av landbruksprodukter. Disse fyller gapet mellom markedspris og produksjonskostnader og har i tillegg en generell samfunnsmessig betydning for matvareforsyningen.
Markedslovgivningen regulerer forholdet mellom leverandører av varer og tjenester. I tillegg brukes innen noen næringsområder tiltak som regulerer konkurransen gjennom former som monopoler, lisenser o.l.
Ressurser[rediger | rediger kilde]
Erik Brofoss var en norsk økonom som var spesielt opptatt av realøkonomien.