Radioskygge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Radioskygge er betegnelsen på et begrenset geografisk område der kontakt med en nærliggende basestasjon eller radiosender hindres av høyt terreng. Dekningsområdet til senderen vil mer eller mindre omringe området med radioskygge.

De store hovedsenderene for radio og fjernsyns-kringkasting dekker et stort geografisk område. Innen dette området vil det være flere små områder bak fjell eller i dypere daler med radioskygge. For å få dekning av signalene blir det ofte satt opp mindre frekvensomformere eller separate sendere.

Dersom signalet i en radioskygge bare er litt for svakt, vil en retningsantenne på basestasjonen eller på brukerens radio kunne øke feltstyrken i radioskyggen, eller antennesignalet i radioen, slik at forbindelse likevel kan oppnås i området. I hytteområder kan mobiltelefonsignalene være for svake. En tilpasset retningsantenne på hytta (for eksempel en yagi (antenne)) for riktig frekvens, innstilt i riktig retning, kan likevel gi forbindelse for mobiltelefonen. En slik antenne vil kreve en egen antenneutgang på mobiltelefonen, noe de færreste mobiltelefoner leveres med.

Ved opprettelse av sendernett for mobiltelefon, maritim VHF, nødnett, flyradiosamband, annet lukket nett, jernbanesamband etc. er det av stor viktighet å bestemme hvor sambandet virker og hvor det ikke virker. Siden det er vanskelig å forutse hvor det dannes radioskygge for en gitt senderplassering, er det ofte nødvendig å gjøre dekningsprøver ved å bevege seg i området med en radiostasjon og kartlegge hvor det er forbindelse og hvor det ikke er forbindelse.

I områder med mye ledende metall i grunnen kan radiosignalene påvirkes mye slik at dekningsområder og radioskygge forandres fra det forventede.

Radiosignaler med forskjellig frekvens har mindre evne til avbøyning og økende evne til reflektering med økende frekvens. Dekningsområdet og radioskyggene for en gitt senderantenneplassering kan være forskjellige for hvilken frekvens som brukes.