Pulcinella

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pulcinellafigur fra 2009

Pulcinella var en av de komiske tjenerrollene, i zanni, i den italienske teaterformen Commedia dell’arte. Rollefigurene var knyttet til ulike italienske byer, og Pulcinella var napolitaneren.[1]

Han var ikke en av de opprinnelige karakterene i Commedia dell'arte, men ble trolig innført tidlig på 1600-tallet av Andrea Calsea fra Napoli.[1]

Utseende og karakter[rediger | rediger kilde]

Den franske utgaven av Pulcinella, Polichinelle. Etsning av den franske kunstneren Nicolas Bonnart, ca. 1680

Pulcinella var en av maskerollene i Commedia dell’arte. Han hadde en svart halvmaske med en nese krummet som et nebb, og en spiss, hvit narrehatt. Ifølge teaterhistorikeren Jon Nygaard er denne hatten i folketroen forbundet med gjengangere og demoner.[2] Pulcinellas antrekk forøvrig var som oftest en hvit skjorte med et tau i livet. Han var utstoppet både foran og bak, så han hadde tydelig kulemage og pukkelrygg. Det hørte med til rollen å ha en skrikende, kaklende måte å snakke på. Denne stemmen fremkom ved at utøveren hadde et lite metallrør i munnen. Den nebblignende nesa og måten å gå og snakke på, gjorde at han kunne minne om en hanekylling.[3] Han ble som regel fremstilt som lat, feig og storskrytende.[4]

Opphav[rediger | rediger kilde]

To velkjente rollefigurer i Romerrikets komedieteater, fabulæ Atellanæ, var Maccus og Bucco. Disse nevnes i flere kilder som forgjengere for Pulcinella. Bucco var matglad og frekk; Maccus var utstyrt med en diger mage og lang kroknese og var en skrythals, som Pulcinella.[5]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det er flere teorier om opphavet til Pulcinellas navn. Én er at navnet kommer av pullus galinaceus, latin for den stortalende hanekyllingen. Dette var et kallenavn Maccus skal ha hatt. En annen teori er at Pulcinella skal være oppkalt etter tryllekunstneren Pucci d'Anielo.[5]

Teaterfigur[rediger | rediger kilde]

Etsning etter et maleri av Thomas Uwins (1782–1857)

Pulcinella ble etter hvert svært populær i figurteaterforestillinger, enten som marionett eller hanskedukke. Små Pulcinellaspill ble for eksempel vist i figurteaterbokser på torgene i Napoli i karnevalstiden.

Flere Commedia dell'arte-trupper turnerte utenfor Italia, det gjaldt spesielt Pulcinellaspillerne. En av dem, Giovanni Briocci, etablerte seg i Paris i 1649. Han praktiserte som tanntrekker, og brukte en ape og en teaterfigur han kalte Polichinelle for å tiltrekke seg potensielle pasienter. I Italia var Pulcinella én blant mange teaterfigurer. I Frankrike ble Polichinelle den desidert mest populære.

Pulcinella kom også til England og Tyskland. Den første dokumentasjon av en Pulcinellaspiller i Tyskland, er fra Nürnberg i 1649. Til London kom den første italienske Pulcinellaspilleren i 1662.[6]

I tillegg til franske Polichinelle har flere teaterfigurer røtter i den italienske Pulcinella, for eksempel russiske Petrusjka, tyske Kasperle og engelske Punch. I Spania har etterkommeren etter Pulcinella fått både en tittel og et fornavn: Don Christobal Pulcinela.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Helgesen, Anne (1999). Figurteatrets historie : Europeisk teaterhistorie fra en annen kant. Vollen: Tell. s. 53, 56–58. ISBN 8275221528. 
  2. ^ Nygaard, Jon (1992–1993). Teatrets historie i Europa. [Oslo]: Spillerom. s. 136. ISBN 8291435014. 
  3. ^ «Description of Commedia dell'Arte characters». www.italymask.co.nz (engelsk). Besøkt 17. oktober 2018. 
  4. ^ Fehr, Drude von der (29. oktober 2014). «Pulcinella». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 18. oktober 2018. 
  5. ^ a b c Wang, Ragnhild; Helgesen, Vibeke (2000). Den magiske hånd : dukkespill og figurteater gjennom tidene. Oslo: Pax. s. 77. ISBN 8253020899. 
  6. ^ «That's the Way to Do it! A History of Punch and Judy». www.vam.ac.uk (engelsk). Besøkt 22. oktober 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]