Psykofarmaka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Psykofarmaka (nervemedisin) er en gruppe reseptpliktige legemidler med virkning på nervesystemet og som brukes ved ulike psykiske lidelser.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Psykofarmaka kan deles i fire grupper:

  1. Anxiolytika er beroligende/angstdempende midler som brukes ved nevroser preget av angst/uro.
  2. Hypnotika/sedativa brukes hovedsakelig ved søvnløshet.
    Begge disse gruppene består i all hovedsak av benzodiazepiner. De er potensielt avhengighetsskapende og går inn i B-preparatgruppen, dvs legemidler som følges spesielt med tanke på misbruk. Disse legemidlene må pasientene i sin helhet betale selv. Det gis ingen refusjon via blå-reseptsystemet.
  3. Antidepressiva brukes ved depressive lidelser og består hovedsakelig av to typer: tricykliske antidepressiva (TCA) og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). De sistnevnte har blitt brukt i Norge siden 1990-tallet og har noe misvisende vært omtalt i mediene som «lykkepiller».
  4. Antipsykotika brukes ved alvorligere psykiske lidelser som schizofreni og andre psykoser. I lavere doser har de også vært brukt ved angst- og depresjonstilstander.
    Antidepressiva og antipsykotika dekkes vanligvis over blåreseptsystemet.

Virkningsmekanisme[rediger | rediger kilde]

Psykofarmaka virker på sentralnervesystemet. Fullstendig virkningsmekanisme er ikke forstått, men synapsene utøver en viktig rolle. En transmitter frigjøres fra et presynaprisk nevron til en synaptisk spalte der den binder seg til en reseptor på det postsynaptiske nevron. Transmitteren fungerer som agonist på reseptoren.

Balansen mellom transmitter og reseptorer har betydning for depresjoner som kan reguleres ved hjelp av psykofarmaka. Medikamentene opptrer da enten presynaptisk eller postsynaptisk, og de kan være enten som agonister eller som hemmere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]