Prügelknabe
Prügelknabe, også skrevet med fornorsket stavemåte som prygelknabe (tysk for «prylegutt», det vil si gutt som må ta imot prylestraff) var i føydal tid en betegnelse på en gutt av lav rang, som ble straffet ved de europeiske hoffene i stedet for mindreårige adelige når en direkte avstraffelse av den adelige ikke var tillatt fordi personen som utførte avstraffelsen hadde lavere rang. Det hersker stor usikkerhet om dette faktisk skjedde, da det finnes få historiske nedtegnelser. Mange historikere anser derfor praksisen som en myte som har vokst ut av enkelthendelser.
«Pryleguttene» ble sagt å være gutter som vokste opp sammen med de adelige, for eksempel barn av tjenestefolk eller lavere adelsklasser. Det kunne derfor være sosiale og følelsemessige bånd i form av vennskap mellom dem. Dermed ble avstraffelsen av «pryleguttene» også en indirekte psykologisk straff av det adelige barnet.
Historiske kilder[rediger | rediger kilde]
Erasmus' avhandling "Å Utdanne en Kristen Prins" (1516) og "Declamatio de pueris statim ac liberaliter instituendis" (1530) nevner at fysisk avstraffelse er upassende for prinser, men beskriver ikke noen form for prygelknaberi.[1]
Hartley Coleridge skriver i 1852 at å "få en annen pisket fremfor en selv var et privilegium reservert kongelig blod. [...] Det var en yndet posisjon å ha for de av lavere stand, da det ble ansett som å gi fordeler senere i livet."[2] John Gough Nichols skrev i 1857 at "Det hele er nærmest en legende, og selv om små straffer og brudd på sedvane kan tidvis ha blitt straffet på dette viset, så virker det usannsynlig av en av kongens medelever skal ha blitt utvalgt som den eneste mottaker av avstraffelse for alle de kongelige regelbrudd".[3]
Moderne språkbruk[rediger | rediger kilde]
I moderne språkbruk brukes «prygelknabe» som et synonym for syndebukk, en person man lar sitt raseri gå ut over. Det tyske uttrykket har gått inn i flere andre språk, altså blant annet i norsk. På engelsk brukes betegnelsen whipping boy («piskegutt») om en tilsvarende ordning.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bushnell, Virginia S.; Bushnell, David (28. juni 2008). «THE TEATROS COLÓN OF BOGOTÁ AND BUENOS AIRES: A TALE OF TWO THEATERS». The Latin Americanist. 1. 50: 25–48. ISSN 1557-2021. doi:10.1111/j.1557-203x.2006.tb00043.x. Besøkt 15. oktober 2018.
- ^ Coleridge, Samuel Taylor (1. januar 1893). «To Mary Pridham [afterwards Mrs. Derwent Coleridge]». The Complete Poetical Works of Samuel Taylor Coleridge: Including Poems and Versions of Poems now Published for the First Time, Vol. 1: Poems. Oxford University Press. s. 469–469. ISBN 9780198728405. Besøkt 15. oktober 2018.
- ^ Nichols, John Gough (13. oktober 1855). «Letters of King Edward the sixth». Notes and Queries. 311. s1-XII: 284–285. ISSN 1471-6941. doi:10.1093/nq/s1-xii.311.284d. Besøkt 15. oktober 2018.