Urelamittisk tid
Urelamittisk tid strekker seg fra rundt 3200 f.Kr. til 2700 f.Kr., da Susa, den senere hovedstaden til elamittene, begynte å motta påvirkning fra kulturene på det iranske høylandet. I arkeologiske begreper svarer dette til den sene banesjperioden. Denne sivilisasjon er anerkjent som den eldste i Iran, og var i stor grad samtidig med nabokulturen, den sumeriske sivilisasjon, den eldste i verden, som begynte rundt 3400 f.Kr.
Urelamittisk skriftspråk er et skriftsystem fra tidlig bronsealder, som for en tid var i bruk for oldtidens elamittiske språk før elamittisk kileskrift tok over. Skriftspråket er verdens eldste skriftsystem som ennå ikke er blitt tolket, men forskning fra University of Oxford i England hevder per 2012 å stå for en mulig løsning ved hjelp av avanserte datasystemer.[1]
Oversikt[rediger | rediger kilde]
I løpet av perioden 8000–3700 f.Kr. var området den fruktbare halvmåne vitne til spredningen av små befolkningsgrupper som levde av primitiv jordbruk. Geometriske tegn og symboler ble benyttet for håndtere regnskap og forvaltningen av matoverskuddet fra jordbruket.[2]
Den mesopotamiske sivilisasjon oppsto i løpet av perioden 3700–2900 f.Kr. midt i utviklingen av teknologiske nyvinninger som plogen, seilbåter og metallarbeid med kobber. Leirtavler med piktografiske figurer (lesbare tegn) oppsto i denne perioden for å nedtegne kommersielle transaksjoner utført ved templene.[2]
Foruten Susa, var Teppe Sialk et betydningsfullt urelamittisk sted og hvor den eneste gjenværende urelamittisk zigguraten fortsatt kan bli sett. Tekster i det ennå ikke avkodete urelamittske skriftsystemet som er funnet i Susa er datert til denne perioden. Det er antatt at urelamittene faktisk var elamitter (talere av elamittisk språk) på grunnlag av de mange kulturelle likheter (som eksempelvis byggingen av ziggurater), og ettersom det ikke synes å ha vært noen former storstilt innvandring til dette området mellom den urelamittiske perioden og senere elamitter. Men ettersom deres skriftspråk ennå ikke er tolket, selv om et gjennombrudd kan være eller ikke være forestående, er denne teorien fortsatt usikker.
En del antropologer, blant annet John Alden, hevder at urelamittisk innflytelse vokste raskt mot slutten av 3000-tallet f.Kr. og deretter fikk en like rask nedgang ved etableringen av sjøhandelen i Persiabukten flere århundrer senere.
Urelamittisk keramikk datert tilbake til siste halvdel av 4000-tallet f.Kr. har blitt funnet i Sialk hvor også urelamittisk skrift, den tidligste form for skriftspråk i Iran, har blitt funnet på leirtavler fra samme tid. De første sylindersegler kommer også fra den urelamittiske perioden.[3]
Urelamittisk skrift[rediger | rediger kilde]
Det er usikkert om urelamittisk skrift kan bli betraktet som den direkte etterfølgeren av linear elamittisk, et skriftsystem fra bronsealderen som kun er kjent fra noe få monumentale inskripsjoner. Begge skriftsystemer har forblitt hovedsakelig ikke fortolket og det er ren spekulasjon å postulere et slektskap mellom de to.
Noen få urelamittiske tegn synes enten å vær lån fra den noe eldre urkileskrift-tavlene (sen Uruk) fra Mesopotamia, eller kanskje mer sannsynlig at de begge deler en felles opprinnelse. Ettersom urkileskrift er skrevet i visuelt hierarki, er urelamittisk skrevet i en in-line, prosessbasert stil: numeriske tegn følger objekter de teller; en del ikke-numeriske tegn er «bilder» av objektet de representerer, skjønt de aller fleste tegnene er helt og holdent abstrakte.
Urelamittisk ble benyttet for en kort periode i tiden rundt 3000 f.Kr. (antatt samtidig med Uruk III, eller Jemdet Nasr i Mesopotamia) mens linear elamittisk er bevitnet for en tilsvarende kort periode i siste fjerdedelen av 3. årtusen f.Kr..
Forskere som har fremmet et slektskap med dravidiske språk har sett på likheter i urelamittisk og indusskriften.[4]
Tekstkorpus[rediger | rediger kilde]
Det urelamittiske skriftsystemet ble benyttet over et meget stort geografisk område som strakte seg fra Susa i vest til Tepe Yahya i øst, og kanskje også bortenfor. Det kjente tekstkorpus av inskripsjoner består av rundt 1600 leirtavler, de aller fleste avdekket ved Susa.
Urelamittiske tavler har blitt funnet i de følgende steder (ordnet etter antallet tavler funnet):
- Susa (mer enn 1500 tavler)
- Malyan (mer enn 30 tavler)
- Tepe Yahya (27 tavler)
- Sialk (22 tavler)
- Jiroft (to tavler)
- Ozbaki (en tavle)
- Shahr-i-Shokhta (en tavle)
Ingen av objektene med inskripsjoner fra Ghazir, Chogha Misj eller Hissar kan bli verifisert som urelamittiske; tavlene fra Ghazir og Chogha Misj er i Uruk IV-stil eller numeriske tavler, mens objekter fra Hissar kan ikke klassifiseres for øyeblikket. Flertallet av tavlene fra Sialk er ikke urelamittiske, strengt vurdert, men tilhører perioden som er nær kontakt mellom Mesopotamia og Iran, antagelig korresponderer til Uruk V-IV.
Forsøk på dechiffrering[rediger | rediger kilde]
Selv om urelamittisk ennå ikke er tolket eller dechiffrert, er innholdet av mange tekstene kjente. Det er mulig ettersom bestemte tegn, og i særdeleshet et flertall av de numeriske tegnene, er direkte lån fra nabokulturen, mesopotamisk skrivesystem, urkileskrift. I tillegg er et antall av urelamittiske tegn faktiske bilder av de objekter de representerer. Imidlertid er flertallet av de urelamittiske tegnene helt og holdent abstrakte, og deres meningsinnhold kan kun bli dechiffrert og tolket via omsorgsfull grafotaktiske analyser.
Mens det er foreslått at elamittisk språk er en sannsynlig kandidat som er underliggende urelamittiske inskripsjoner, er det ingen positive bevis for at så er tilfelle. De tidligste urelamittiske inskripsjonene, som er rent ideografiske, inneholder ingen lingvistisk informasjon, og som følge av Jöran Fribergs undersøkelse av oldtiden metrologi fra den nære Midtøsten (1978/1979) har forsøk på tolkning bevegd seg vekk fra lingvistiske metoder.
I 2012 har Jacob Dahl fra fakultetet for orientalsk forskning ved Universitetet i Oxford annonsert et prosjekt for å framstille høykvalitetsbilder av urelamittiske leirtavler og publisere dem på Internett. Håpet er at prosjektdugnad (crowdsourcing) ved akademikere og amatører til sammen skal gjøre det mulig å forstå skriftspråket i løpet av to år, til tross for tidligere feiltagelser og mangelen på fonetiske spor.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Coughlan, Sean: «Breakthrough in world's oldest undeciphered writing», BBC News 22. oktober 2012
- ^ a b Carmona, Salvador & Ezzamel, Mahmoud (2005): Accounting And Forms Of Accountability In Ancient Civilizations: Mesopotamia And Ancient Egypt Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine. (PDF), IE Business School, IE Working Paper WP05-21, s. 6
- ^ «The Habib Anavian Collection: Iranian Art from the 5th Millennium B.C. to the 7th Century A.D.». Nettsted for Anavian Gallery, New York.
- ^ McAlpin, David (1979.): «Linguistic prehistory: the Dravidian situation» i: Madhav M. Deshpande & Peter Edwin Hook: Aryan and Non-Aryan in India, s. 175-189
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dahl, Jacob L. (2005): «Complex Graphemes in Proto-Elamite» (PDF) i: Cuneiform Digital Library Journal (CDLJ), s. 3.
- Damerow, Peter (2006): «The Origins of Writing as a Problem of Historical Epistemology» (PDF) i Cuneiform Digital Library Journal (CDLJ), s. 1.
- Damerow, Peter & Englund, Robert K. (1989): The Proto-Elamite Texts from Tepe Yahya (= The American School of Prehistoric Research Bulletin 39; Cambridge, MA.
- Dyson, Robert H. (1968): «Early Work on the Acropolis at Susa. The Beginning of Prehistory in Iraq and Iran» i: Expedition 10/4, s. 21-34.
Englund, Robert K. (2004): «The State of Decipherment of Proto-Elamite»[død lenke] (PDF) i: Stephen Houston, red. The First Writing: Script Invention as History and Process. Cambridge, UK: Cambridge University Press, s. 100–149.
- Friberg, Jöran (1978/79): The Third Millennium Roots of Babylonian Mathematics I-II, Göteborg
- Brun, A. Le (1971): «Recherches stratigraphiques a l’acropole de Suse, 1969-1971» i: Cahiers de la Délégation archaéologique Française en Iran 1 (= CahDAFI 1; Paris) 163 – 216.
- Meriggi, Piero (1971): La scritura proto-elamica. Parte Ia: La scritura e il contenuto dei testi, Rome.
- Meriggi, Piero (1974): La scritura proto-elamica. Parte IIa: Catalogo dei segni, Rome
- Meriggi, Piero (1974): La scritura proto-elamica. Parte IIIa: Testi. Rome
- Potts, Daniel T. (1999): The Archaeology of Elam, Cambridge, UK
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Cuneiform Digital Library Initiative Arkivert 5. mai 2021 hos Wayback Machine.
- Grafikk, med artikkel, av en urelamittisk tavle
- «Knekker koden på 5000 år gammelt hemmelig skriftspråk», Dagbladet 23. oktober 2012