Hopp til innhold

Indusskriften

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seglavtrykk som viser en typisk inskripsjon på fem «bokstaver».
Samling med segl

Indusskriften, også omtalt som Harappaskriften, er en symbolbasert skrift knyttet til Induskulturen, som var i bruk under den sene Harappaperioden fra 2500- til 1900-tallet f.Kr. Til tross for mange forsøk,[1] er skriften er ennå ikke dechiffrert og tolket. De fleste inskripsjoner som inneholder disse symbolene er ekstremt korte, noe som gjør det vanskelig å bedømme hvorvidt de utgjorde et skriftsystem for det underliggende språket som er ukjent,[2] og mangelen på en tospråklig inskripsjon gjør dechiffreringen lite sannsynlig uten at det finner sted signifikante nye oppdagelser.[3] Det store flertallet av inskripsjoner er funnet på små, personlige seglsteiner, og de tekster som er samlet viser ingen betydelige endringer over tid. Imidlertid varierer noe av syntaksen (hvis det er hva det kan kalles) avhengig av plassering.[2]

Den første publiseringen av et segl med Harappa-symboler dateres til 1875,[4] i en tegning av Alexander Cunningham.[5] I 1992 hadde anslagsvis 4000 innskrevne objekter blitt oppdaget,[6] noen så langt unna som Mesopotamia, på grunn av tilknyttinger mellom Indusdalen og Mesopotamia, med over 400 særskilte tegn representert på tvers av kjente inskripsjoner.[3][7]

Noen forskere, som G.R. Hunter;[8] S.R. Rao; John Newberry,[9] og Krishna Rao[10] har hevdet at Brahmi-skriften kan ha en viss sammenheng med Indusskriften. Raymond Allchin[11] har noe forsiktig støttet muligheten for at Brahmi-skriften kan ha blitt påvirket av Indusskriften.[12][13] En annen mulighet for kontinuiteten til Indus-tradisjonen er i den megalittiske kulturens symboler hogd inn stein i særlige og sentrale India (og Sri Lanka), som sannsynligvis ikke utgjør et språklig skrift, men kan ha en viss overlapping med Indusskriftens beholdningen av symboler.[14][15] Språkforskere som Iravatham Mahadevan, Kamil Zvelebil og Asko Parpola har hevdet at skriften kan ha hatt et slags forhold eller slektskap til et dravidisk språk.[16][17]

Skriftens kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Karakterene er stort sett billedlige basert på piktogrammer, og skildrer gjenstander funnet generelt oldtidens verden, funnet lokalt i Induskulturen, eller avledet fra den naturlige verden.[18] Imidlertid har mange abstrakte tegn også blitt identifisert. Noen tegn er sammensetninger av enklere billedtegn, mens andre ikke er kjent for å forekomme isolert, og er kjent bare for å forekomme som komponenter av mer komplekse tegn.[18] Noen tegn minner om tellemerker og er tolket som tidlige tall.[19][20][21]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Possehl (1996).
  2. ^ a b Locklear, Mallory (25. januar 2017): «Science: Machine learning could finally crack the 4,000-year-old Indus script», The Verge. Manhattan, New York, NY: Vox Media. Sitat: After a century of failing to crack an ancient script, linguists turn to machines.
  3. ^ a b Robinson (2015)
  4. ^ Wright (2009), s. 7.
  5. ^ Cunningham (1875), s. 105–108.
  6. ^ Fairservis (1992), s. 5.
  7. ^ Ghosh (1990).
  8. ^ Hunter (1934).
  9. ^ Newberry (1980), s. 10–20.
  10. ^ Ghosh (1990), s. 361–364.
  11. ^ Allchin & Erdosy (1995), s. 336.
  12. ^ Goody (1987), s. 301–302, note 4.
  13. ^ Salomon (1995).
  14. ^ Mahadevan (2004).
  15. ^ Ray (2006), s. 121–122.
  16. ^ Rahman, Tariq: Peoples and languages in pre-Islamic Indus valley. Arkivert fra originalen den 9. mai 2008. Sitat: «...most scholars have taken the 'Dravidian hypothesis' seriously»
  17. ^ The Indus Script, Harappa.com
  18. ^ a b Fairservis (1992), s. 9–10.
  19. ^ Bonta (2010), s. 10–11.
  20. ^ Mukhopadhyay (2019), s. 2.
  21. ^ Wells (2015), s. 66–76.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Indusskriften&oldid=23653909»