Project Eldest Son
Project Eldest Son (direkte oversatt "prosjekt eldste sønn"), også kjent som Italian Green («italiensk grønn») eller Pole Bean («hagebønne»), var en hemmelig operasjon som ble utført av den amerikanske spesialstyrken Studies and Observation Group (SOG) under Vietnamkrigen. Prosjektet fokuserte på å plassere eksplosiv patron i forsyningene til de kommunistiske stridende styrkene i Sørøst-Asia. Amerikanske teknikere produserte ammunisjon som skulle detonere i våpenet når skyting ble forsøkt, derav 11 565 stykk 7.62x39 mm-patroner, 556 stykk 12.7x108 mm-patroner og 1 968 stykk 82 mm Type 67 bombekastergranater.[1] Prosjektet er et eksempel på ukonvensjonell krigføring, og operasjoner ble gjennomført i Vietnam, Kambodsja og Laos.
Historie
[rediger | rediger kilde]Sabotasje av ammunisjon til skytevåpen hadde tidligere blitt brukt av Storbritannia mot opprørske stammefolk i løpet av den andre matabelekrigen (1896-1897, i dag en del av Zimbabwe) og Waziristankampanjen (1936-1939, i dag en del av Pakistan). I begge tilfeller var den sabotert ammunisjon svært effektiv ettersom stammefolket ikke hadde tilgang til nyprodusert ammunisjon fra industrien og dermed var sterkt avhengig av berget ammunisjon. Mellom 1966 til 1968 ble Studies and Observation Group ledet av oberst John K. Singlaub, som under andre verdenskrig hadde tjenestegjort i Office of Strategic Services (OSS, forløperen til CIA). Singlaub foreslo lignende metoder mens han befalte SOG.[1]
Metoder
[rediger | rediger kilde]Erobret kommunistisk ammunisjon ble delvis demontert og satt sammen igjen med nye komponenter. På rifle- og maskingeværammunisjon ble røyksvakt krutt erstattet med høyeksplosivt pulver med likt utseende, men som genererte omtrent 5 ganger så høyt trykk som våpenet var designet for å tåle. Delene på en eksploderende AK-47 kom da flyvende bakover mot hodet på skytteren. På bomekastergranater ble det montert brannrør som detonerte granaten idet den ble avfyrt. Eksplosjoner i lagsvåpen som maskingevær og bombekastere drepte eller skadet ofte alle i nærheten det eksploderende våpenet.[1]
Sabotert ammunisjon ble plassert i magasiner eller kasser med ellers fungerende ammunisjon, for på denne måten å skjule årsaken til eksplosjonen. Oppdragene med å plassere ut sabotert ammunisjon ble utført av SOG Green Berets-patruljer, og ble for eksempel lagt igjen når de oppdaget fiendtlige ammunisjonslager. Noen ganger ble det også lagt igjen sabotert ammunisjon ved døde fiendtlige soldater hvor det så ut som de tilsynelatende hadde transportert eller voktet ammunisjonen.[1]
Hensikt
[rediger | rediger kilde]Målet med prosjektet var å få fienden til å stille spørsmål ved sikkerheten til våpnene sine.[2] I tillegg skadene som ble observert av de kommunistiske styrkerne ble det også trykket falske dokumenter med hensikt å skape mistillit mellom vietnamesiske tropper og kinesiske leverandører. Ett dokument som utgav seg for å være fra Viet Cong anerkjente ryktene om eksplosiv patron, men kalte dem en overdrivelse av et nerglisjerbart lite problem. Et annet dokument anerkjente et par tusen problemer som følge av dårlig kinesisk kvalitetskontroll, men at estimert fremtidig risiko ville være mindre. Offisielle dokumenter distribuert til amerikanske styrker (som det ble antatt ville bli lekket til kommunistene) frarådet å bruke erobrede AK-47-rifler ettersom de angivelig hadde dårlig metallurgi som fikk dem til å eksplodere under avfyring.[1]
Opphør
[rediger | rediger kilde]I 1969 ble enkelte detaljer rundt Project Eldest Son publisert i amerikanske nyhetspublikasjoner. På det tidspunktet skal mindre enn halvparten av den saboterte ammunisjonen ha blitt utplassert. Prosjektet ble deretter omdøpt til Italian Green og deretter Pole Bean. Tempoet på utplasseringen av den saboterte ammunisjonen ble også økt for å utnytte programmet så mye som mulig før mandatet for programmet gikk ut. Disse tingene gjorde det mulig for de kommunistiske styrkene å fastslå de virkelige årsakene til feilene på våpnene deres, men reiste samtidig tvil om sikkerheten til ammunisjonslagrene deres i kampområder.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Plaster, John L. "Wreaking Havoc One Round At A Time". American Rifleman (May 2008) pp.68–72
- ^ Plaster, John L. (2008). «Wreaking Havoc One Round At A Time». American Rifleman.