Prins Peter av Danmark og Hellas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prins Peter av Danmark og Hellas
Peter van Griekenland en Denemarken (1964).jpg
Født2. juli 1908
Paris
Død15. oktober 1980 (72 år)
London
Ektefelle Irina Aleksandrovna Ovtchinnikova (1939–)
Far Georg av Hellas og Danmark
Mor Marie Bonaparte
Søsken Princess Eugénie of Greece and Denmark
Utdannet ved London School of Economics, Lycée Janson-de-Sailly
Beskjeftigelse Antropolog
Nasjonalitet Hellas
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, følgesvenn av Order of the Bath

Våpenskjoldet for Det Greske Kongehus, som prins Peter var en del av

Prins Peter av Danmark og Hellas[1] (født 3. desember 1908 i Paris, død 15. oktober 1980 i London) var en gresk prins, sønn av prins Georg og prinsesse Marie av Hellas.

Liv og gjerning[rediger | rediger kilde]

Han avtjente verneplikten i Den Kongelige Livgarde fra 1932 og ble i 1934 utnevnt til sekondløjtnant. Under andre verdenskrig deltok han som offiser i den greske hær i kampene omkring Middelhavet. Han ble i 1952 utnevnt til oberstløytnant i den greske hær og i 1964 til samme grad i den danske hæren.

Ekspedisjoner til Asia[rediger | rediger kilde]

Prins Peter var aktiv i ekspedisjoner til Asia og deltok i årene 1947-1952 i den 3. danske sentralasiatiske ekspedisjon. Han ledet den efterfølgende Haslund-Christensen-minneekspedisjon i 1953 - 1955. Sammen med sin hustru tilbragte han syv år (januar 1950 - februar 1957) i den nordøst-indiske by Kalimpong i Himalaya, hvor han samlet inn en enorm mengde tibetanske gjenstander og etnografiske og antropometriske data og skrev en rekke vitenskapelige og populærvidenskapelige artikler og bøker. Han besøkte også graven til en landsmann Polycarpus Lindqvist I 1963 utgav han boken A Study of Polyandry om polyandri (flermanneri).[2] Han var antropolog med tibetanske seder og skikker som sitt spesielle område og skrev flere artikler om emnet som ble publisert i akademiske tidsskrift.

Engasjement for Tibet[rediger | rediger kilde]

Det var især prins Peters syv år lange besøk i den vestbengalske by Kalimpong (januar 1950-februar 1957) som kom til å påvirke hans personlige og profesjonelle engasjement i det tibetanske samfunn, dets politikk og fremtid. Etter sitt lange arbeide med tibetanerne som oppholdt seg i India, fortsatte han sitt engasjement i Danmark: Prins Peter arbeidet også for den tibetanske sak som president for Nordisk Råd til Tibetanerhjelp, som i årene mellom 1960 - 1971 arrangerte utdannelsstipend for hundrede tibetanere i Danmark, Norge og Sverige.[3] Han henvendte seg til mediene og internasjonale kontakter og talte tibetanernes sak og kritiserte det kinesiske styre i Tibet og Nehrus manglende håndsrekning til tibetanere.

Prins Peter og hans gemalinne, Irene Ovtchinnikova (Irina) (født 1900, død 1990), bodde i en årrekke på Lille Bernstorff i Gentofte. Hans grav ligger i parken.

Forholdet til det greske kongehus[rediger | rediger kilde]

Gjennom hele livet hadde han et problematisk forhold til det greske kongehus som han var en del av. Hans ekteskap med Irene tilspisset situasjonen ytterligere. Derfor ble han ikke gravlagt sammen med kongefamilien fra Hellas. I stedet ble han gravlagt i Danmark, i Gentofte. Han døde i 1980 i London av en hjerneblødning. Fra sin fødsel til grunnlovsendringen i 1953 hadde prins Peter arverett til den danske trone. Han og prinsesse Irene fikk ingen efterkommere.

Anetavle[rediger | rediger kilde]

Prins Peter og hans søster Eugénie var oldebarn av Napoleon Bonapartes nevø Pierre Napoleon Bonaparte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ettersom Hellas avskaffet monarkiet under militærdiktaturet i 1972, og definitivt ved folkeavstemning i 1974 forsvant samtidig denne tittelen, men tross det bruker og brukte den tidlige kongefamilie de gamle greske titler etter 1974.[trenger referanse]
  2. ^ En diskusjon av prins Peters arbeid med polyandri kan finnes i Zeitzen, Miriam Koktvedgaard (2008).
  3. ^ Brox, Trine; Zeitzen, Miriam Koktvedgaard (2016). «Prins Peter, tibetanerne og videnskaben» (PDF). Tibet. København: Dansk Selskab for Tibetansk Kultur. 32 (87): 15.