Primus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Primus fra Høvik Verk
HV43.jpg
Fuhrmeister primus fra etter 2. verdenskrig.
Novashield.jpg

Primus (av latin: «den første») er en turbrenner hvor væskeformig brensel forgasses og så brennes i sin gassform. Navnet kommer fra det registrerte varemerket «Primus»,[1].

Det første sotfrie parafin-kjøkkenet er designet av Frans W. Lindqvist i 1892(Stockholm, Sverige) og heter Primus. Lindqvist og J.V. Svenson produserte parafinkjøkken i et smiverksted i Stockholm. Selskapet fikk opprinnelig navnet J.V. Svensons Fotogenköksfabrik.

Den tradisjonelle primusen i Norge, er en 3-benet messingtank for parafin, med brenner og kjelestøtte montert oppå tanken. Norske produsenter har vært Fuhrmeister nær Bergen og Høvik Verk nær Oslo. Fra tiden rundt andre verdenskrig begynte Forsvaret å bruke en sammenleggbar primus, montert i en beskyttende stålkasse.

1897 Andrée bruker et parafiniskjøkken fra Primus når han prøver å nå Nordpolen med en varmluftsballong.

1911 Roald Amundsen bruker et parafiniskjøkken fra Primus når han når Sydpolen.

1953 Når Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay blir de første til å bestige Mount Everest 29. mai 1953, brukes et Primus-kjøkken.

Andre kjente polfarere, fra Nansen i 1890-årene til Monika Kristensen i 1986-87, benyttet primuser av tradisjonell type. På senere polferder, har det vært benyttet mer kompliserte brennere, som likevel er enkle å betjene.

Primus er også utbredt i enkelte u-land, og ikke minst blant beduiner i Sahara.[trenger referanse]

Til vanlig tur- og campingbruk har gasskokeapparater, på grunn av enkel betjening og lavere pris, stort sett tatt over markedet. Foruten den tradisjonelle primusen og gassapparatet, finnes også en tredje variant: Spritbrenneren som fyres med rødsprit benyttes av mange på grunn av sin hendige størrelse og enkle konstruksjon.[trenger referanse]

Funksjon[rediger | rediger kilde]

En primus virker ved at brennstoff, vanligvis parafin, ved hjelp av lufttrykk blir presset gjennom en varm brenner med dyse, slik at dysen avgir brennstoffet i dampform, og at dette så forbrennes med luft. Forbrenningen er nesten fullstendig, og det dannes lite sot. For å oppnå parafindamp i starten, forvarmes brenneren, oftest med en spritflamme.

Det har vært liten teknisk utvikling av primusen siden introduksjonen. Endringene går hovedsakelig ut på at brennerene er blitt lettere, enklere å behandle og mer driftssikre. Siste nytt i utviklingen, er osmotisk pumping av drivstoff. Dette var ikke lansert kommersielt på begynnesen av 2000-tallet, men under utprøving hos forsvaret i USA. Resultatet pr. 2011 var at disse er for følsomme for urenheter i drivstoffet.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ varemerkeregistrering hos Patentstyret (registrert i 1907, tilhører Primus AB (Sverige))

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]