Pridi Banomyong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Pridi) og ikke slektsnavnet sitt (Banomyong).
Pridi Banomyong
Pridi Panomyong (Scholar).jpg
Født11. mai 1900[1][2]Rediger på Wikidata
AyutthayaRediger på Wikidata
Død2. mai 1983[1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
ParisRediger på Wikidata
Gravlagt Wat Phra Si Mahathat[4]Rediger på Wikidata
Ektefelle Poonsuk BanomyongRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Parti Free Thai MovementRediger på Wikidata
Nasjonalitet ThailandRediger på Wikidata
Utmerkelser
22 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, storbånd av Den oppadstigende sols orden, storbånd av Leopoldsordenen, storkors av Vasaordenen, Den tyske ørns fortjenesteorden, Order of the Nine Gems, Chula Chom Klao-ordenen, Den hvite elefants orden, Thailands krones orden, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Vasaordenen, Sikatuna-ordenen, Den nederlandske løves orden, Solordenen, Crosses of Military Merit, De millioner elefanters og den hvite parasolls orden, Ærestegnet for fortjenester, Republikken Indonesias stjerne, Isabella den katolskes orden, storkors av Kambodsjas ordenRediger på Wikidata
Signatur
Pridi Banomyongs signatur

Pridi Banomyong (Thai: ปรีดี พนมยงค์) var en thailandsk politiker og professor. Han studerte jus i Paris. Han tok ledelsen i landet etter revolusjonen i 1932, som ble utført av en liten klikk, men på bakgrunn av utstrakt sosial misnøye.[5] Han utarbeidet et forslag til ny forfatning for Thailand, som skulle begrense kongemakten i landet. Under andre verdenskrig var han uenig i den pro-japanske politikken som Thailand førte, og benyttet sin stilling som formynder for kong Ananda Mahidol til i hemmelighet å søke kontakt med de allierte. Han var statsminister i Thailand fra 24. mars til 23. august 1946.[6] I 1948 flyktet han til Kina, der han levde i eksil i 30 år.[7]

Pridi grunnla Thammasat-universitetet, og er kjent som det thailandske demokratiets far.[8] Hundreårsdagen for hans fødsel ble feiret av UNESCO i 2000.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Pridi Phanomyong, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pridi-Phanomyong
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Pridi Banomyong, BNF-ID 128204172
  3. ^ Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Pridi Phanomyong, Munzinger IBA 00000007705
  4. ^ www.khaosodenglish.com
  5. ^ Ungpakorn side 125
  6. ^ «Historical Sequence of Thai Cabinet» (engelsk). The Secretariat of the Cabinet. Besøkt 13. september 2020. 
  7. ^ Langeland m.fl. side 528-536
  8. ^ «Students vow to uphold ‘Thammasat spirit’ and defy protest ban» (engelsk). The Nation. 11. september 2020. Besøkt 14. september 2020. 
  9. ^ «Records of the General Conference, 30th session, Paris, 26 October to 17 November 1999, v. 1: Resolutions». UNESCO. Besøkt 13. september 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]