Portal:Vitenskap/Utvalgt artikkel/mai 2007

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Afrikansk villhund (Lycaon pictus) kalles også hyenehund og er et sosialt flokklevende rovdyr i hundefamilien. Villhunden finnes over store deler av Afrika, sør for Sahara, og den blir av mange regnet som «verdens mest effektive jeger». Den er også den eneste arten som har overlevd inn i vår tid i slekten Lycaon.

Villhundens territorium varierer mye i forhold til det habitatet de holder til i. Tettheten av byttedyr vil avgjøre hvor store territoriene blir. I Okavangodeltaet i Botswana er det vanligvis omkring 450 km², mens det i Serengeti kan være opp mot ca. 2 000 km². Villhunder lever et nomadisk liv og forflytter seg ofte, unntatt når tispene skal føde. Ellers blir flokken sjelden lenger enn en til to dager på samme leirplass.

Villhunder har stor utholdenhet og hurtighet. De kan holde en jakt gående i høy fart over mange kilometer. Over en strekning på inntil to km kan farten komme opp i 60 km/t. Statistisk nedlegger de 85-90% av alle byttedyr som jages, noe som er langt mer enn noen annen art som jakter i flokk. Byttet trettes ut før hundene angriper, ledet av alfahannen og en sinnrik angrepsatferd. I gjennomsnitt veier byttet ca. 50 kg, men villhunden kan nedlegge byttedyr på opp mot 200 kg. Byttet rives i filler av de kraftige kjevene og dør nærmest momentant. I motsetning til de fleste andre rovdyr vil villhunden ofte tillate andre rovdyr og fugler å spise av byttet. Det gjelder imidlertid ikke flekkhyener, som resolutt jages vekk og av og til også drepes.