Portal:Astronomi/Utvalgt artikkel/11
Denne ingressen eller dette bildet er del av Portal:Astronomi og del av arkivet Portal:Astronomi/Utvalgt artikkel/Arkiv For å opprette en ny artikkel i denne serien trykk her.
| << Forrige ingress | Denne ingressen/bildet er nr 11 av 18 () Den vises på portalsiden mellom: 22. juli og 11. august |
Neste ingress >> |
Jupiters måner består av 67 bekreftede måner og er det største følget av måner med «rimelig sikre» baner av alle planetene i solsystemet. De mest massive av dem, de fire galileiske måner, ble oppdaget i 1610 av Galileo Galilei og ble de første legemene funnet å gå i bane rundt et legeme som ikke var jorden eller solen. Fra slutten av det 19. århundre har dusinvis av mindre jovianske måner blitt oppdaget og fått navn etter elskerinner, erobringer eller døtre av den romerske guden Jupiter, eller hans greske tilsvaring, Zevs. De galileiske månene er de klart største objektene i bane rundt Jupiter, og de resterende 60 månene og ringene utgjør tilsammen bare 0,003 prosent av den totale massen i bane rundt planeten.
Åtte av Jupiters måner er regulære satellitter med prograd og nær sirkulære baner som ikke er stort inklinerte i forhold til Jupiters ekvatorplan. De galileiske månene er sfæriske i form og ville ha blitt ansett som dvergplaneter eller planeter dersom de hadde gått i bane direkte rundt solen. De andre fire regulære satellittene er mye smalere og nærmere Jupiter; disse er kilder til støvet som utgjør Jupiters ringer.
Jupiters øvrige 59 måner er irregulære satellitter hvis prograde og retrograde bevegelse er mye lengre fra Jupiter og har høye inklinasjoner og baneeksentrisiteter. Disse månene ble sannsynligvis fanget inn av Jupiter fra solbaner. Der er 17 nylig oppdagete irregulære satellitter som enda ikke har blitt navngitt.