Polyeuktos av Konstantinopel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Polyeuktos av Konstantinopel
Consecration of Patriarch Polyeuctus.png
Polyeuktos konsekreres til patriark av Konstantinopel, Johannes Skylitzes' krønike, Madrid
Født9. århundre (juliansk)
Konstantinopel
Død5. februar 970 (juliansk)
Konstantinopel
Beskjeftigelse Prest, evnukk, munk, Den ortodokse kirke i Konstantinopel
Nasjonalitet Østromerriket
Kroning av Basileios II. til bysantinsk medkeiser, ved patriark Polyeuktos, Johannes Skylitzes' krønike, Madrid

Polyeuktos (gresk: Πολύευκτος, død 5. februar 970 i Konstantinopel) var patriark av Konstantinopel (956–970). For sitt strålende intellekt, sin trosiver og sine talegaver fikk han tilnavnet «en annen khrysostomos».

Han venereres som hellig i den ortodokse kirke, med minnedag 5. februar.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Polyeuktos var en vanlig og enkel munk til han ble utvalgt til høyt embede.

Patriark[rediger | rediger kilde]

Den 3. april 956 ble han utnevnt til patriark av Konstantinopel. Han etterfulgte den keiserlige fyrste Teokylakt Lekapenos, som var beryktet som eksentrisk og korrupt, som hadde dødd etter et fall fra sin hest.

Polyeuktos kritiserte keiser Konstantin VII Porphyrogennetos offentlig, til tross for at det var nettopp denne keiser som hadde gitt ham hans høye kirkelige embede. Han begynte med å sette spørsmålstegn ved gyldighetene til Konstantins foreldres ekteskap, og gikk så langt som å gjenopprette patriark Euthymius' navn og rykte, den patriark som i sin tid hadde kraftig motsatt seg dette ekteskap.[1]

I 957 ble den russiske prinsesse Olga av Kiev som første fyrstinne av Kiev døpt i Konstantinopel.

I 958 eleverte han biskop Petrus av Otranto sør på den italienske halvøy (958) til rang av metropolitanerkebiskop, med den forpliktelse å etablere den greske liturgiske ritus i hele denne kirkeprovinsen. Den latilske ritus ble imidlertid senere innført der etter at normannerne hadde erobret området, skjønt den greske ritus klarte seg i en rekke mindre byer i erkebispedømmet og i dets suffraganseter helt frem til 1500-tallet.

Den 16. august 963 kronet Polyeuktos Nikephoros II til keiser. Hans ekteskapsinngåelse med Theophanou am 20. september samme år avviste patriarken imidlertid av kirkerettslige grunner, og ekskommuniserte keiseren for ett år. Nikeforos' første hustru hadde vært død i flere år da han giftet seg med Theophano, men det var en nokså utbredt oppfatning i den østlige kristenhet på denne tid, særlig på 900-tallet, at enkemenns gjengifte ikke skulle aksepteres.

Han vegret seg også mot å krone Johannes Tzimiskes til ny bysantinsk keiser, inntil Theophanou var blitt forvist fra det keiserlige palass og de som hadde myrdet keiser Nikephoros var blitt straffet. Så døde han den 5. februar 970.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Skylitzes, Krønike, i: Hans Thumb (utg.): ioannis Scylitzae Synopsis historiarum, Berlin, de Gruyter, 1973 (gresk originaltekst)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norwich, John Julius. Byzantium, The Apogee. [New York: Alfred A. Knopf, 1992) p. 173.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gustave Schlumberger: Un empereur byzantin au dixième siècle: Nicèphore Photas. Paris 1923