Polycaon

Polycaon
	Polycaon stoutii
	Nomenklatur
	Polycaon; Laporte de Castelnau, 1836
	Populærnavn
	hettebiller; (bostrychider)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Bore- og hettebiller
Familie	Hettebiller
	Økologi
Antall arter:	4
Habitat:	terrestrisk, borer i tre
Utbredelse:	Nye verden
	Inndelt i

Polycaon er en slekt av biller som borer i ved.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (ca. 10-25 millimeter), langstrakte, nokså smale, blanke, svarte hettebiller. Hodet er stort og firkantet med små, rundet utstående fasettøyne. Kjevene (mandiblene) er ganske kraftige. Antennene er kortsere enn hodets bredde, tynne, de tre ytterste leddene noe større. Pronotum er avrundet, knapt så bredt som hodet. Dekkvingene er jevnbrede, fint og jevnt punkterte. Beina er slanke, nokså korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Artene borer i ved av ulike løvtrær, mest i døde eller døende stammer, men kan også angripe friske. De utvikler seg langsomt og kan bruke opptil 20 år på larveutviklingen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i den Nye verden, fra British Columbia i nord til Chile i sør.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien [hette- og borebiller]], Bostrichoidea
    - Familien hettebiller, Bostrichidae
      - Underfamilien Polycaoninae Lesne, 1896
        Slekten Polycaon Laporte de Castelnau, 1836
        Polycaon chilensis (Erichson, 1834)
        
        Polycaon granulatus VanDyke, 1923
        
        Polycaon punctatus LeConte, 1866
        
        Polycaon stoutii (J. L. LeConte, 1835)