Pittsburgh Locomotive & Car Works

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pittsburgh Locomotive & Car Works ble grunnlagt av Andrew Carnegie.

Pittsburgh Locomotive & Car Works var en amerikansk lokomotivfabrikk i Pittsburgh, Pennsylvania som ble grunnlagt i 1865 av Andrew Carnegie. I 1901 ble Pittsburgh-fabrikken med i en stor-fusjon sammen med 7 andre lokomotivfabrikker og dannet American Locomotive Company (Alco). I 1919 ble fabrikken stengt og nedlagt etter at totalt 2 600 lokomotiver var blitt bygd - hvorav over 2 100 ble bygd før Alco-fusjonen 1901. Produktspekteret omfattet alt fra små industrilokomotiver til noen av datidens tyngste og største damplokomotiver. Selv om firmanavnet kunne tyde på det («Car»), var ikke jernbanevogner noen viktig del av selskapets virksomhet. De aller fleste lokomotivene ble levert til kunder til i USA, men mange ble eksportert - blant annet til Canada, Japan og Sør- og Mellom-Amerika. På det meste hadde fabrikken over 1 500 ansatte.

Historie[rediger | rediger kilde]

«Bausman's Rhinoceros» - Pittsburgh Locomotive & Car Works' første lokomotiv.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Under den amerikanske borgerkrigen var etterspørselen etter jernbanemateriell stort, og Andrew Carnegie startet Superior Rail Mill and Blast Furnaces for å produsere jernbaneskinner. Jernverket lå ved elven Ohio i Allegheny City utenfor Pittsburgh. Han etablerte også to jernverk i Strip District et par kilometer lenger øst. Etterspørselen etter lokomotiver var stor under borgerkrigen, og Carnegie bestemte seg for å etablere en lokomotivfabrikk også.

1865 - 1901[rediger | rediger kilde]

Industrilokomotiv som var utstilt på verdensutstillingen i Chicago i 1893.
Annonse fra Poor's manual 1894.
Sammenligning av to lokomotiver bygd av Pittsburgh-fabrikken: Et lite industrilokomotiv og det som på dette tidspunktet var USAs tyngste lokomotiv (1898).

I august 1865 stiftet Andrew Carnegie og Thomas N. Miller - en av kompanjongene hans i jernverket - Pittsburgh Locomotive & Car Works (i perioden 1890 til 1911 ble firmanavnet stavet uten h på slutten av «Pittsburgh» - i henhold til den offisielle skrivemåten)[2]. Fabrikken ble bygd ved østbredden av elven Ohio i Allegheny City (som ble slått sammen med Pittsburgh i 1907), og var klar for produksjon på høsten 1866. I april 1867 rullet det første lokomotivet ut av fabrikken, og ytterligere 12 ble ferdigstilt før året var omme. Produksjonen økte hvert år til og med 1873 da årsproduksjonen var på 79 lokomotiver. I 1870 var Pittsburgh Locomotive & Car Works Alleghenys største arbeidsgiver med 375 ansatte[3]. Finanskrisen i 1873 og den påfølgende nedgangen i økonomien førte til at det bare ble bygd totalt 74 lokomotiver i perioden fra 1874 til 1879. I 1890 passerte årsproduksjonen for første gang 100 da 106 lokomotiver ble overlevert. I 1898 bygde Pittsburgh Locomotive & Car Works to lokomotiver til Union Railway i Pittsburgh (en del av Carnegie-systemet). Lokomotivene var godstoglokomotiver av 2-8-0 Consolidation-type med totalvekt 104 tonn - de tyngste lokomotivene i USA på det tidspunktet.[4][5] I 1900 sluttet fabrikksjefen Daniel A. Wightman etter over 30 år i firmaet. Under hans ledelse hadde fabrikken vært noen av de første til å bygge store, kraftige lokomotiver. I likhet med flere av de små og mellomstore lokomotivfabrikantene, merket Pittsburgh Locomotive & Car Works presset fra USAs dominerende lokomotivprodusent - Baldwin. I 1901 ble Pittsburgh-fabrikken en av åtte lokomotivfabrikker som gjennom en stor-fusjonen dannet American Locomotive Company (Alco).

De andre fabrikkene som ble sammenslått i 1901 var:

Alco-Pittsburgh Works[rediger | rediger kilde]

Fabrikken i Pittsburgh fortsatte å bygge lokomotiver under navnet Alco-Pittsburgh Works. I 1909 ble Walter P. Chrysler ansatt som fabrikksjef. Alco-Pittsburgh foretok en snu-operasjon under Chryslers ledelse, og var en lønnsom og veldrevet fabrikk da han sluttet i 1912. Under første verdenskrig mellom 1917 og 1920 ble alle jernbaneselskapene underlagt statlig kontroll gjennom United States Railroad Administration (USRA). Bygging av nye lokomotiver måtte godkjennes av USRA som også kunne bestemme hvilken fabrikk som skulle få oppdraget. I mars 1919 besluttet Alco å legge ned fabrikken i Pittsburgh.

Bygningene på fabrikksområdet ble stående, og ble på 1920-tallet kjøpt av energiselskapet Duquesne Light Company. Bygningene ble brukt til lager og kontor frem til sommeren 2009. I 2010 fikk selskapet rivings-tillatelse, og i 2010 ble de siste bygningene brukt av Pittsburgh Locomotive & Car Works revet. I dag benyttes området til parkeringsplass og til lagringsplass.

Bevarte lokomotiver[rediger | rediger kilde]

Rio Grande Scenic Railroad nr. 18 ble bygd ved Alco-Pittsburgh Works i 1910
Fabrikantplate fra Alco-Pittsburgh Works

Bevarte lokomotiver bygd før opprettelsen av Alco.

Serienr. Akselrekkefølge
(Whyte)
Byggeår Eier(e) Status
4-6-0 1896 P&LE nr. 82 / MR nr. 5 Utstilt på Canadian Railway Museum i Delson, Canada
1710 2-6-0 1897 Hankaku Railway nr. 3 Utstilt i Tokyo, Japan
1815 2-6-0 1898 CB&Q nr. 1175 Utstilt i Buffalo, Wyoming

Av lokomotivene som ble bygd etter opprettelsen av Alco eksisterer fortsatt 22. Noen av dem er operative, mens andre er utstilt eller under restaurering til operativ stand.[6]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1865: Selskapet stiftet av Andrew Carnegie og Thomas N. Miller
  • 1866: Produksjonen startet
  • 1867: Første lokomotiv overlevert
  • 1870: Fabrikken var Allegheny Citys største arbeidsgiver med 375 ansatte
  • 1890: Årsproduksjonen passerte 100 for første gang
  • 1900: Fabrikksjef Daniel A. Wightman sluttet
  • 1901: Fusjonerte med 7 andre lokmotivfabrikker og dannet Alco
  • 1909: Walter P. Chrysler ble ansatt som fabrikksjef
  • 1917: USRA tok over kontrollen av USAs jernbaneselskaper.
  • 1919: Fabrikken i Pittsburgh nedlagt

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]