Pilegrimen fra Piacenza
Pilegrimen fra Piacenza (også Anonymus fra Piacenza) er den anonyme forfatter av en beretning om en pilegrimsreise til Det hellige land mot slutten av 600-tallet.
Forfatteren[rediger | rediger kilde]
Navnet på forfatteren er ikke kjent og det er ingen indikasjoner på dette i selve teksten. Det som er sikkert er at han kom fra Piacenza (Placentia). Forfatterens opprinnelige navn som «Antoninus av Piacenza» og identifikasjon med den hellige Antoninus av Piacenza er feil og går tilbake til den misforståtte påkallelsen av Antoninus, skytshelgen for Piacenza, i begynnelsen av teksten.[1]
Pilegrimsferden[rediger | rediger kilde]
Pilegrimsferden ble foretatt i perioden etter keiser Justinian I den store: Nea-kirken i Jerusalem, grunnlagt av denne keiseren i år 542 nevnes, og ødeleggelsen av Beirut i 554 nevnes. Man antar vanligvis at tiden var rundt 570, men i alle fall var tiden for ferden før den persiske invasjon i 614.
Reiseberetningen[rediger | rediger kilde]
Teksten beskriver i form av en reiserute pilegrimsferden fra Konstantinopel via Kypros og Tripolis (region langs kysten av det senere Libanon) til Palestina med Jerusalem, til Egypt og Carrhae i nordlige Mesopotamia, der beretningen slutter.
Om sitt hovedpilegrimsmål Jerusalem skriver han blant annet og rester knyttet til Kristi lidelse: steinen som Jesus ba på sine knær i smerte i kirken S. Maria in Valle Josaphat, så vel som Pilatus' Praetorium.[2] Han nevnte også at det i Gravkirken var et stykke av Jesu kors. Hans beskrivelser av onyxkalken som er æret i Den hellige gravs kirke og av Den hellige lanse i Sions-basilikaen, er de første omtaler av venerasjonen knyttet til disse to relikvier.
Teksten inneholder omfattende informasjon om en rekke kulturhistorisk interessante forhold og steder. Sammenlignet med eldre pilegrimsrapporter vitner den om en økende betydning av relikvier og helgengraver. Tidligere refleksjoner rundt frelseshistorien var ikke like gode på stedfestelser.
Språk[rediger | rediger kilde]
Tekstens språk, en senantikk vulgærlatin, vitner enda mer om glidingen fra latin til de romanske språk enn teksten i Egerias pilegrimsberetning.[3]
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- P. Geyer (red.), i Itineraria et alia geographica, Corpus Christianorum series Latina, Volume 175 (Turnhout: Brepols, 1965), ss. 129–53.
- Aubrey Stewart (trans.), Of the Holy Places Visited by Antoninus Martyr, Palestine Pilgrims' Text Society, 1887.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Paul Geyer: Kritische und sprachliche Erläuterungen zu Antonini Placentini Itinerarium. Augsburg 1892 (Digitalisat).
- Georg Röwekamp: «Anonymus von Piacenza». I: Lexikon der antiken christlichen Literatur. 2. opplag. Herder, Freiburg 1999, ISBN 3-451-23786-5, s. 31–32 (med ytterligere litteraturhenvisninger).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Precedente beato Antonino martyre ex eo quod a civitate Placentina egressus sum («Den salige martyr Antoninus gikk meg forut fra jeg dro avsted fra byen Placentia».).
- ^ Empreintes et vestiges dans les récits de pèlerinage : quand la pierre devient cire, Jean-Marie Fritz, 2012.
- ^ Celestina Milani: «Aspetti fonetici del ms. Sang. 133 (Itinerarium Antonini Placentini).» I: Rendiconti dell’Istituto lombardo di scienze e lettere 108, 1978, s. 335–359; Celestina Milani: Problemi di morfologia e sintasi nell’Itinerarium Antonini Placentini. I: Rendiconti dell’Istituto lombardo di scienze e lettere 108, 1978, s: 360–416; Donner s. 257.