Nea-kirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rester etter Nea-kirken
Madabamosaikken - Nea-kirken innrammet i rødt. Mosaikkartet over Madaba viser det bysantinske Jerusalem med Den hellige gravs kirke i sentrum, Nea-kirken, som er nesten like stor, og Cardo som hovedaksen i byen og forbindelsen mellom de to kirkene. Tempelhøyden er redusert til et lite diamantformet område ved bymuren, til høyre for den representative østporten (Løveporten) flankert av to tårn på toppen av byvignetten.[1]
Nea-kirken til venstre i Jerusalem Sankt Peter in Gallicantu-modellen av den bysantinske by.

Nea-kirken (=Den nye kirke) ble bygget i Jerusalem på befaling fra keiser Justinian I. Den var dedikert til Guds moder (Theotokos). Bygningen regnes som en denne keiserens viktigste praktbygninger. Den ble innviet den 20. november 543.[2]

Nea-kirken er beskrevet av en rekke bysantinske forfattere. Procopios av Cæsarea (bygningene 5, 6) beskrev særlig detaljert konstruksjon og utseende. En liten skjematisk illustrasjon av bygningen finner man på mosaikkartet i Madaba.

Kirken ble alvorlig skadet flere ganger og ble til slutt ødelagt under sassanidenes erobring av Jerusalem i 614. Bygningskomplekset som helhet falt deretter i forfall, selve kirken ble provisorisk restaurert og deretter brukt av kalif Omar til islamsk tilbedelse. Under umajjadenes herredømme ble restene av kirken brukt som byggematerialer.[3]

Før moderne tiders utgravninger i Det jødiske kvarter i Jerusalem var det antatt at Nea-kirken hadde stått på Tempelhøyden. I følge Melchior de Vogüé lå Nea-kirken på stedet for al-Aqsa-moskeen. De Vogüé fant mange bysantinske spolia i strukturen til al-Aqsa-moskeen, som han tilordnet Nea-kirken.[4]

Det faktum at Nea-kirken ikke var på Tempelhøyden, men i området til det jødiske kvarteret, har blitt akseptert ved konsensus siden de israelske utgravningene fra 1969 til 1982.[5] For rester av bygningen ble da lokalisert under utgravninger ledet av Nahman Avigad. Kai Trampedach forklarer at Justinian gjorde store anstrengelser for å få bygget Nea-kirken på en av Jerusalems åser overfor Den hellige gravs kirke og det ødelagte jødiske tempelet. Disse tre punkter danner grovt sett en likebenet trekant.[6] Cardo, en bysantinsk boulevard, koblet sammen de nevnte to viktige kirker. Ifølge has Nahman Avigad var Nea-kirkebygningen rundt 116 meter lang og 57 meter bred. Gulvet var dekket med marmor. Taket ble støttet av rader med søyler. Mot vest åpnet bygningen seg mot Cardo, byens søylesmykkede hovedgate. Det skal også ha vært to gigantiske søyler ved inngangen. Her var det også en forgård som var rikt utsmykket med søyler. Det var også søylegårder på langsidene av kirken. I øst var det tre apsider, med kirkeveggen her opptil 6,5 meter bred.

Terrenget i Jerusalem er svært kupert. Derfor måtte det bygges et podium som kirken kunne stå på. Til dette formål ble det bygget gigantiske hvelv, noen av dem er gravd ut og fungerte som sisterner på den tiden. Nea sto i et overlegent forhold til ruinene av Tempelhøyden, som den ruvet over. Fordi den var dedisert til Theotokos Maria ble den hyllet i liturgien som «Frelserens reneste tempel» og «Gud-mottakende tempel».[7] Trampedach mistenker at dette teologiske konsept mistet sin plausibilitet etter at Tempelhøyden ikke lenger var et sted med ruiner, og islamske bygninger ble bygget der, og at dette førte til Nea-kirkens endelige undergang.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Max Küchler: Jerusalem. Ein Handbuch und Studienreiseführer zur Heiligen Stadt, Göttingen 2007, hinterer Einbandspiegel.
  2. ^ Eckart Otto: Jerusalem – die Geschichte der Heiligen Stadt. Von den Anfängen bis zur Kreuzfahrerzeit (= Urban-Taschenbücher. Band 308). Kohlhammer, Stuttgart 1980, s. 192; Max Küchler: Jerusalem. Ein Handbuch und Studienreiseführer zur Heiligen Stadt (= Orte und Landschaften der Bibel. Band 4,2). Vandenhoeck und Ruprecht, Göttingen 2007, s. 527.
  3. ^ Meir Ben-Dov: «Found After 1400 Years – The Magnificent Nea». I: Biblical Archaeology Review, desember 1977.
  4. ^ Melchior de Vogüé: Le Temple de Jérusalem, monographie du Haram-ech-Chérif, suivie d'un Essai sur la topographie de la Ville-sainte. Noblet et Baudry, London / Liège 1864, s. 69–72 (Digitalisat).
  5. ^ Jfr. avslutningsrapporten: Oren Gutfeld: The Cardo (Area X) and the Nea Church (Areas D and T), Final Report (= Jewish Quarter Excavations in the Old City of Jerusalem: Conducted by Nahman Avigad, 1969–1982. Bind 5). Israel Exploration Society, Jerusalem 2012.
  6. ^ Kai Trampedach: Ein neuer Tempel Salomons in Jerusalem? Der Bau der Nea-Kirche (531–543) durch Kaiser Justinian. I: Millennium 12 (2015), s. 155–178, her s. 167f.
  7. ^ Kai Trampedach: Ein neuer Tempel Salomons in Jerusalem? Der Bau der Nea-Kirche (531–543) durch Kaiser Justinian. I: Millennium 12 (2015), s. 155–178, her s. 171f.
  8. ^ Kai Trampedach: Ein neuer Tempel Salomons in Jerusalem? Der Bau der Nea-Kirche (531–543) durch Kaiser Justinian. I: Millennium 12 (2015), s. 155–178, her s. 177.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Meie Ben-Dov: «Found After 1400 Years—The Magnificent Nea», Biblical Archaeology Review, Desember 1977
  • Leah Di Segni: «Nea Church – Greek building inscription moulded in plaster on the wall of a cistern, 549/50 or 564/65 CE«». I: Corpus Inscriptionum Iudaeae/Palaestinae, Bind 1/2: Jerusalem: 705-1120. De Gruyter, Berlin/Boston 2012, s. 105–108 (Nr. 800).
  • Susan Graham (2008): «Justinian and the Politics of Space». Jon L. Berquist og Claudia V. Camp, red. Constructions of Space II: The Biblical City and Other Imagined Spaces. New York: T & T Clark.
  • Oren Gutfeld: The Cardo (Area X) and the Nea Church (Areas D and T), Final Report. (= Jewish Quarter Excavations in the Old City of Jerusalem: Conducted by Nahman Avigad, 1969–1982. Bind 5). Israel Exploration Society, Jerusalem 2012.
  • Kyrill av Scythopolis: The life of Euthymius (Vita Euthymii)
  • Pilegrimen fra Piacenza: Itinerary.
  • Prokopios: De Aedificiis (Bygningene), bok 5, kapittel 6.
  • Sofronius av Jerusalem: Anacreontica: Anacreontic 20
  • Taylor, Joan E.: "The Nea Church", Biblical Archaeology Review, Jan/Feb 2008, Vol 34, No 1, pp. 51–59.
  • Trampedach, Kai (2015): "Ein neuer Tempel Salomons in Jerusalem? Der Bau der Nea-Kirche (531–543) durch Kaiser Justinian." Millennium 12, ss. 155–178, DOI:10.1515/mill-2015-0107.
  • Tsafrir, Yoram (1999). "The Holy City of Jerusalem in the Madaba Map". InThe Madaba Map Centenary 1897-1997, red. Michele Piccirillo og Eugenio Alliata, Jerusalem.
  • Tsafrir, Yoram (2000). «Procopius and the Nea Church in Jerusalem». Antiquité Tardive 8, ss. 149–164.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) New Church of the Theotokos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nea-kirken&oldid=24350783»