Hopp til innhold

Piezotrachelus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Piezotrachelus
Nomenklatur
Piezotrachelus
Schönherr, 1839
Synonymi
Eupiezotrachelus Voss, 1959, Kispiezotrachelus Voss, 1959, Propiezotrachelus Voss, 1959, Sympiezotrachelus Voss, 1959, Mepiezotrachelus Voss, 1961
Populærnavn
spissnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieCurculionoidea
Økologi
Antall arter: ca. 150 beskrevne
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: Afrika, Asia
Inndelt i

Piezotrachelus er en artsrik slekt av små, mer eller mindre pæreformede snutebiller (Curculionoidea). De kan være meget tallrike, og noen arter kan gjøre skade særlig på kløver. Gruppen har tidligere blitt regnet til familien Brentidae. Disse snutebillene er vanligvis lette å kjenne igjen på sin pæreformete kropp kombinert med at antennene ikke er knebøyde.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små (1 – 5 mm), mer eller mindre pæreformede biller. Vanligvis mørke på farge, av og til med metallglans, forholdsvis lsanke og lanbeinte (sammenlignet med andre spissnutebiller). Beina er ofte lysere. Hodet er lite, med store, flate fasettøyne. I midten er det trukket ut til en sylindrisk, temmelig rett snute som varierer i lengde fra omtrent så lang som resten av hodet til omtrent så lang som hele resten av kroppen. Antennene er festet på sidene av snuten omtrent i midten av denne, og består av (10-) 11 ledd. De er ikke knebøyde, og de tre ytterste leddene danner en avlang kølle. Pannen (mellom fasettøynene) har ofte tydelige lengdefurer eller groper som er viktige ved artsbestemmingen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så bredt som langt sett ovenfra, med avrundede sidekanter. Det er gjerne tett og grovt, men ikke dypt, punktert og har ofte en markert midtfure. Dekkvingene er høyt hvelvet og bredest bak midten, slik at hele dyret blir pæreformet. De har tydelige, skarpe punktstriper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og føttene er fire-leddete, med det tredje leddet tolappet. Leggene har ofte en tann på innsiden nær spissen. Larvene er korte og tykke, C-formede, med kraftig hodekapsel, men beina redusert til vorter.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Spissnutebillene kan finnes på en lang rekke plantefamilier, selv om hver art gjerne bare angriper noen få plantearter. De kan spise på blomster, stilker, blader eller røtter. Tross sin lille kropsstørrelse synes de bare ha én generasjon per år, og de voksne billene kan leve i over et år. Flest arter finnes på planter i erteblomstfamilien (Fabaceae), særlig på kløver.==

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er svært artsrik i Afrika, men forekommer også i Asia (blant annet Japan).

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Liste over artene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Gønget, H. 1997. The Brentidae (Coleoptera) of Northern Europe. Fauna Entomologica Scandinavica 34. E.J. Brill.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Piezotrachelus&oldid=24565234»