Pierre Werner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pierre Werner
Pierre Werner 204g.jpg
Født29. desember 1913[1][2][3]Rediger på Wikidata
LilleRediger på Wikidata
Død24. juni 2002[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Luxembourg byRediger på Wikidata
Barn Jean WernerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Sciences PoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, samfunnsøkonom, juristRediger på Wikidata
Parti Kristelig sosialt folkepartiRediger på Wikidata
Nasjonalitet LuxembourgRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av Eikekroneordenen, Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (1998), Robert Schuman-medaljen (1987), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1959)Rediger på Wikidata

Pierre Werner (født 29. desember 1913 i Saint-André-lez-Lille, Frankrike, død 24. juni 2002 i Luxembourg by) var en luxembourgsk politiker som representerte Det kristensosiale folkepartiet. Han var Luxembourgs statsminister i to perioder. Forgjengeren Pierre Frieden var statsminister i bare elleve måneder før han døde i 1959. Werner tok over, og var statsminister i 15 år frem til 1974. Det kristensosiale folkepartiet tapte valget for Det demokratiske parti, men tok makten tilbake i 1979, og Werner var statsminister frem til 1984.

The Guardian kaller ham «euroens far.»[4] Werner-rapporten, som ble presentert i 1970, la grunnlaget for Den økonomiske og monetære union. Europeisk integrasjon var en av hans viktigste saker som statsminister.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12435966c
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Pierre Werner, werner-pierre
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Pierre Werner, 00000008769
  4. ^ Stephen Bates (28. juni 2002): Pierre Werner: The man who dreamed up the euro. The Guardian.


Forgjenger:
 Pierre Frieden 
Luxembourgs statsminister
Etterfølger:
 Gaston Thorn 
Forgjenger:
 Gaston Thorn 
Luxembourgs statsminister
Etterfølger:
 Jacques Santer