Pierre Bayle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pierre Bayle
Pierre Bayle 2.png
Født18. november 1647[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Carla-BayleRediger på Wikidata
Død28. desember 1706[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
RotterdamRediger på Wikidata
Gravlagt Crooswijk General CemeteryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filosof[5][6][7][8], skribent[3][8], professor, journalist, litteraturkritiker, teolog[5], historiker[7], leksikograf[9]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Pierre Bayle (født 18. november 1647 i Le Carla (dagens Carla-Bayle) i departementet Ariège, død 28. desember 1706 i Rotterdam) var en fransk filosof og forfatter som hovedsakelig virket fra sin base som flyktning i Nederlandene.

I sin egen tid hadde Bayle en sterk posisjon som kritiker. Mye av det han skrev dreide seg om tekniske teologiske temaer, men han var like fullt mye lest, både i sin samtid og i lang tid etter sin død.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Pierre Bayle var sønn av en fattig hugenottisk landsbyprest. Familien hadde ikke råd til å bekoste undervisning, så faren underviste Pierre fram til 21 års-alder. Han begynte da på det protestantiske akademiet i Puylaurens, men tre måneder seinere startet han studier ved et jesuittakademi i Toulouse. Betingelsen for å få stipend ved skolen var at han avsvor sin tro, og 16. mars 1669 konverterte han til katolisismen. Han vendte tilbake til den protestantiske folden straks han var uteksaminert etter sytten måneders studier.

De franske myndighetene straffet slike «overløpere» strengt, og stadig strengere etterhvert som Ludvig XIVs religiøse undertrykking tiltok: fra 1663 var straffen en bot, fra 1665 også bannlysing og fra 1669 i tillegg konfiskering av eiendom, så Bayle flyktet til den kalvinistiske bastionen Genève der han livnærte seg av å drive privatundervisning. Men han stilte høyere og klarte etterhvert å snike seg tilbake til Frankrike. Under pseudonym fikk han en post ved det protestantiske Académie de Sedan. I 1681, rett før myndigheten stengte lærestedet, kom Bayle seg til Rotterdam der han raskt fikk en undervisningspost i filosofi og historie ved École Illustre, Rotterdams skole for hugenottflyktninger.

Tross en fortsatt drepende undervisningsaktivitet, startet Bayle nå for alvor sin karriere som forfatter. I perioden som fulgte kom verk som Pensées diverses (1682), Critique générale (1682), Nouvelles lettres (1685) og La France toute catholique (1686). Det filosofiske grunnlaget for motstanden mot den katolske forfølgelsen presenterte han i Commentaire philosophique (1688), en klassiker i litteraturen om toleranse.

Hovedverket, Dictionnaire historique et critique («Historisk og kritisk oppslagsverk»), ble en filosofi-bestselger som endret både Bayles materielle situasjon og den intellektuelle historien. I verket forsøker Bayle å underlegge sin tids kunnskap og erkjennelse en kritisk bedømmelse på en måte som foregrep 1700-tallets store franske encyklopedier. Metoden hans var å presentere teser og motteser, spesielt ved å påpeke motsigelser mellom religiøse dogmer og sunn fornuft. Bayles skeptisisme influerte etterfølgende generasjoner av opplysningsfilosofer og -skribenter, som de franske encyklopedistene, David Hume og George Berkeley.

Bayle regnet seg som troende kristen, men var motstander av en autoritær trosanvendelse og ble en forkjemper for trosfrihet og toleranse. Kalvinisten Pierre Jurieu, som i likhet med Bayle oppholdt seg som flyktning i Rotterdam, fant at Bayles toleranse var uforenlig med protestantismens sak, spesielt falt Bayles forsonlige holdning overfor Ludvig XIVs antikalvinistiske styre syn Jurieu tungt for brystet. De to tidligere kollegene og vennene ble involvert i en bitter krangel om teologiske stridsspørsmål, og i 1693 ble Bayle fratatt posten ved École Illustre.

Bayles siste leveårer ble formørket av opprivende og lite produktive krangler, hovedsakelig med rasjonalistiske teologer, og ikke minst av påstander om at han konspirerte med Frankrike om å løsrive Nederlandene fra sine allierte, England og Østerrike. Bayles helse var aldri den beste og han døde 28. desember 1706, sannsynlig pga. et hjerteattakk.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Pensées sur la comète (1682)
  • Critique de l'histoire du calvinisme du Père Maimbourg (1683)
  • La France toute catholique sous le règne de Louis-Le-Grand (1685)
  • De la tolérance (1686)
  • Commentaire philosophique sur ces paroles de Jésus-Christ : «Contrains-les d'entrer» (1688)
  • Dictionnaire historique et critique (1. utg. 1697, komplett 1820-1824)
  • Réponses aux questions d'un provincial (1704–1706)
  • Œuvres diverses (1727)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]