Pierre Bayle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pierre Bayle
Pierre Bayle 2.png
Født18. november 1647
Carla-Bayle, Frankrike
Død28. desember 1706 (59 år)
Rotterdam, Nederland
GravlagtCrooswijk General Cemetery
Yrke Filosof, skribent, universitetslærer, journalist, litteraturkritiker
NasjonalitetFrankrike
Språkfransk
Æra1600-tallets filosofi
RegionRomersk-katolsk
TradisjonRasjonalismen
Påvirket avRené Descartes, Baruch Spinoza
Påvirket hvemNicolas de Condorcet, Denis Diderot, Fredrik II av Preussen, David Hume, Pierre Louis Maupertuis, John Toland, Giambattista Vico, Voltaire

Pierre Bayle (født 18. november 1647 i Carla-le-Comte ved Pamiers i Frankrike, død 28. desember 1706 i Rotterdam i Nederlandene) var en fransk filosof og forfatter.

Bayle er ikke mest kjent som tenker, men som kritiker hadde han en sterk posisjon i sin samtid.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pierre Bayle var sønnen til en fattig protestantisk gjeter. Han ble utdannet av sin far, og studerte senere på det protestantiske akademiet i Puylaurens. I 1669 begynte han på et college drevet av jesuittene i Toulouse, og konverterte til katolisismen. Etter sytten måneder vendte han imidlertid tilbake til protestantismen og rømte til Genève. Der ble han kjent med René Descartes lære.

Filosofi, forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hans hovedverk er Dictionnaire historique et critique (Historisk og kritisk oppslagsverk). Her prøvde han å samle sin tids kunnskap og erkjennelse og underlegge den en kritisk bedømmelse, og foregrep dermed 1700-tallets store franske encyklopedier.

Bayles skeptisisme influerte etterfølgende generasjoner av opplysningsfilosofer og -skribenter, som Denis Diderot, de franske encyklopedistene, David Hume og George Berkeley. Bayle elsket å påpeke motsigelser mellom religiøse dogmer og sunn fornuft. Han var selv en troende kristen, men var en sterk motstander av en autoritær anvendelse av trosartiklene og en forkjemper for trosfrihet og toleranse. Bayle ble etter hvert involvert i en bitter strid med landsmannen Pierre Jurieu om religiøse spørsmål.

Fra 1684 skrev og utga han det litteraturkritiske tidsskriftet Nouvelles de la république des lettres, som raskt ble en europeisk suksess. Fra 1690 utga han Avis important aux réfugiés, der han talte for religionsfrihet og toleranse.

Han livnærte seg som lærer for diverse parisiske familier, og arbeidet et par år under navnet Bèle. I 1675 ble han utpekt som styreleder i filosofi på Académie de Sedan, men dette ble i 1681 stengt av Ludvig XIV. Like før dette skjedde hadde Bayle rømt til Nederland, hvor han raskt ble utnevnt til professor i filosofi og historie ved École Illustre i Rotterdam. Etter en lengre intern krangel ble Bayle i 1693 fratatt stillingen sin. Bayle ble i Rotterdam fram til sin død 28. desember i 1706.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Pensées sur la comète (1682)
  • Critique de l'histoire du calvinisme du Père Maimbourg (1683)
  • La France toute catholique sous le règne de Louis-Le-Grand (1685)
  • De la tolérance (1686)
  • Commentaire philosophique sur ces paroles de Jésus-Christ : «Contrains-les d'entrer» (1688)
  • Dictionnaire historique et critique (1. utg. 1697, komplett 1820-1824)
  • Réponses aux questions d'un provincial (1704–1706)
  • Œuvres diverses (1727)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]